Annet,
Jeg vet ikke lenger helt hva jeg sliter med. Jeg hadde en ganske alvorlig anoreksi fra jeg var 15-18. Jeg er på en sunn vekt nå, og har vært siden jeg var 17.. jeg har gått litt ned etter det fordi jeg fikk epilepsi, men ikke så veldig mye.. jeg sliter så med tallet 60.. spesielt kanskje etter alt man hører på tiktok og sånn, med at jenter ikke er fine hvis de er over 60kg.. ikke at jeg identifiserer meg som kvinne da. Det er et annet problem. Jeg vil så gjerne være mer androgyn.. og for meg innebærer det å være tynnere.. jeg får på en måte ikke til å gå ned i vekt lenger, selvom jeg var veldig «god» til det før. Jeg vil ikke begynne å telle kalorier igjen, for jeg føler at grensa på å få tilbakefall, selv etter 4/5 år. Men det innebærer at jeg ikke går noe ned fordi jeg ikke har kontrollen på hvor mye jeg spiser og brenner.. jeg er mye sengeliggende på grunn av epilepsien, og det er vanskelig.. jeg føler at hvis jeg kunne vært mer aktiv, hadde jeg ikke følt på presset til å holde meg under 60kg.. Jeg føler jeg babler nå, men jeg vet på en måte ikke hva jeg skal gjøre.. om dette er tegn på at jeg i ferd med å bli dårlig igjen.. det passer så dårlig med tanke på utdannelse. Men jeg savner å være syk på den måten også lzm. Følelsen av undervekt og alvorlig lavt blodsukker.. av å se mindre feminin ut, av å se yngre ut.. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her sånn egt. Alt er bare surr oppi huet mitt.
ROS svarer
Hei,
Takk for at du tar kontakt med oss, så fint at du søker råd når du kjenner at dette er vanskelig og at tankene er kaotiske.
Du skriver at du er usikker på hvorfor du skriver til oss om dette. Det høres ut for meg at du har behov på det å sortere tankene om hvordan du har det, og åpne opp om forholdet til mat og kropp. Det synes jeg er veldig viktig, og et bra tegn, at du har behov for det. Det at du kjenner igjen signalene for at ting har blitt vanskeligere når det gjelder tanker om mat, og at du ikke ønsker et tilbakefall var veldig godt å høre. Men jeg hører også at dette er veldig komplekst og vanskelig for deg, og det er veldig forståelig at du har behov for å sette ord på dette.
Jeg vet ikke om det kan være slik for deg, men mange av de som kommer til oss forteller at restriktiv spising er deres mestringsstrategi når de har det vanskelig med noe annet. Når det er kaotisk og en føler at en ikke har kontroll, kan det å kontrollere mat og vekt oppleves som en løsning. For noen kan det fungere som en distraksjon. Det å kjenne på sult kan kanskje avlede vanskelige følelser knyttet til kropp eller bekymringer rundt noe annet som er belastende. Men samtidig løser det ikke det som i utgangspunktet er vanskelig.
Av slike grunner, kan det være vanskelig for mange å slippe på spiseproblemet, og fordi man ikke får nok hjelp med det som er utfordrende.
Du skriver at du sliter med epilepsi, det er veldig leit å høre. Det høres tungt ut å måtte være mye sengeliggende. Mange som har kronisk sykdom har behov for oppfølging av den psykiske helsen, for å kunne snakke om følelsene knyttet til helsesituasjonen sin.
Du forteller også at du ikke er fornøyd med hvordan kroppen din ser ut og at det henger sammen med kjønnsidentiteten din. Det høres veldig vanskelig og slitsomt ut for deg å ikke føle deg komfortabel i din egen kropp. Jeg tenker at det er veldig viktig å snakke med noen om dette, med noen som kan forstå, for det er så viktig å bli sett og hørt, og få oppfølging og hjelp med det.
Jeg kan dessverre ikke så mye om dette, men jeg vet at mange som sliter med et vanskelig forhold til egen kropp fordi de ikke identifiserer seg med det biologiske kjønnet sitt, har fått hjelp med dette. Jeg ønsker å vise til en podcast episode ROS har laget som handler litt om dette. Episoden heter Mat og kjønn, håper at det å høre på gjestene som snakker om sine erfaringer med spiseforstyrrelse og forhold til kropp, kan være til hjelp for deg. Jeg ønsker også å vise til informasjon på nettsiden til ung.no Helsehjelp ved kjønnsinkongruens. Kanskje noen informasjon her, kan være til hjelp for deg.
Det høres ut for meg at du har hatt det veldig vanskelig, og jeg vil oppfordre deg til å snakke med noen om det du forteller her.
Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på vår anonyme chat, om du trenger å øve deg litt på å skrive om følelsene knyttet til mat, kropp situasjonen din, før du er klar til å snakke med noen om dette.
Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Gi svar
Tusen takk for din hjelp!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd på dette nettstedet.
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.