Spørsmål & svar

Hei, og takk for at du tar kontakt med oss. Det høres ut som at du er litt bekymret rundt dette med oppkast, og at dette skal bli oppdaget. Du tør du ikke si noe behandler i frykt for at dine foreldre skal få vite dette, og at du skal bli mer fulgt med på/overvåket. Jeg forstår din tankegang om at det vil være lettere å fortsette med å kaste opp hvis ingen vet om det. Det høres også ut som at du søker en bekreftelse på at det er greit å kaste opp, siden det ikke er noe du gjør hele tiden.

Jeg kan dessverre ikke gi deg bekreftelse på at det er greit. Det er lett å tenke at man har kontroll, og at det ikke er så farlig av og til. Det kan uansett være skadelig for deg, og det vil også opprettholde et mønster og et problematisk forhold til mat.

Du kan ikke bli frisk fra din spiseforstyrrelse, uten også å ta tak i dette. Alt henger sammen, og det er viktig at din behandler kjenner til hele bildet for at dere skal kunne jobbe med tilfriskning sammen. Det høres for meg ut som at du er usikker i din situasjon og dine tanker rundt behandling, og det å gi slipp på spiseforstyrrelsen.

Jeg undrer meg over hvorfor du har et ønske om å kunne fortsette å kaste opp, samtidig som du går i behandling hos BUP?

Kjenner du på at det er vanskelig å skulle gi helt slipp på spiseforstyrrelsen?

Jeg råder deg til å være åpen og fortelle det til din behandler, slik at du etter hvert kan få det bedre med deg selv, og få et normalt og godt forhold til mat. Hvis du kjenner at du har motstand i deg, så er dette helt normalt, dette kan det være godt å få snakke med din behandler om.

Ønsker du å prate med en rådgiver angående din situasjon, ta gjerne kontakt med oss på vår anonyme CHAT  Kanskje blir det lettere å være ærlig med BUP når du har fått pratet litt mer om det?

Håper dette svaret var til hjelp for deg.

Mvh Rådgiver i ROS