Spørsmål & svar

Min datter har takket nei til hjelp for sin spiseforstyrrelse. Bør vi veie henne hjemme?
Dato: 7.mars 2023

Jente/kvinne, 

45 år

Har ei datter på 18 år som har fått spiseforstyrrelse. Har takket nei til hjelp, så er veldig fortvilet. Bør vi veie henne selv her hjemme for å få en viss oversikt over hvor ille det er ? Bør hun selv få se tallet?

ROS svarer

Hei,

takk for at du tar kontakt. Jeg forstår så godt at du kjenner deg fortvilet. Det du spør om tror jeg også veldig mange foreldre i en slik situasjon lurer på. Det er heller ikke nødvendigvis noe som er rett eller galt her. Men jeg vil gjerne dele noen tanker rundt dette, og håper det kan være til hjelp for dere i den situasjonen dere står i.

 

Når en står nært noen som har en spiseforstyrrelse kan man fort komme i kontakt med mange vanskelige følelser. Man kan føle seg maktesløs, fortvilet, og fryktelig redd. Behovet for å ha oversikt og kontroll over situasjonen kan blir stor. Dette kan for mange uttrykke seg i mye fokus på vekt og på matinntaket til den berørte. Alt dette er veldig normalt. Og i mange tilfeller er det nødvendig og viktig å ta den kontrollen. Men dessverre kan det nok også mange ganger føre til mer avstand mellom den berørte og pårørende, og mange kan også oppleve at det de egentlig strever med av vanskelige følelser og behov ikke blir sett.

 

En spiseforstyrrelse handler for de fleste om noe mer enn mat og vekt, selv om det kan virke som at fokuset ligger på mat. Som regel er det et uttrykk for noe annet: Vanskelige følelser, behov for å ta kontroll over noe vanskelig i livet, lavt selvbilde.. Det vil derfor være veldig nyttig å jobbe med tillit, og å komme i dialog med den berørte. Utforske hvordan dette er for henne. Hva dere kan gjøre for henne som kan være til hjelp. Vise at dere bryr dere om hvordan hun har det. I slike samtaler vil en ofte kunne møte på motstand og avvisning. Vit at dette er normalt, og at det dere sier ikke er forgjeves, men er med på å så frø.

 

For å komme tilbake til det dere lurer på om dere skal veie henne hjemme for å følge med på alvorligheten. Dette tror jeg dessverre ikke er optimalt å gjøre mot hennes vilje. Ved å jobbe med tillit, og komme i dialog, kan det også hende at hun faktisk ønsker at dere skal hjelpe henne med å følge opp vekten. Oppmuntre henne gjerne til å ha oppfølging hos fastlege. Dette kan forklares med at selv om hun ikke er klar for hjelp nå, så vil det likevel være viktig med oppfølging hos legen. Helsedykepleier kan også være en samtalepartner inntil hun er klar for hjelp/behandling, evt. en rådgiver i ROS.

 

Her kan dere lese mer om for pårørende og om hvordan ta bekymringssamtalene.

Her finner dere kom nærmere videoer som er en videoserie for pårørende.

Ellers vil jeg også informere dere om at vi har både rådgivningstilbud til berørte, men også pårørende (chat, telefon, individuelle samtaler). For pårørende har vi også egne pårørende grupper.

 

Håper dette svaret kan trygge dere litt videre i det dere står i.

 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.

ROS

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.