Spørsmål & svar

Hei, 

og takk for at du skriver til oss, og så bra at du får satt ord på hvordan dette er for deg. Det høres ut som at dette tar stor plass i livet ditt, og det er ikke rart du er lei av å ha det slik. Det er mulig å få et bedre forhold til mat og kropp og at det skal ta mindre plass i livet, men de fleste har behov for hjelp. Jeg ønsker å kommentere det du skriver og si hva som kan være lurt å gjøre i dette tilfellet. Håper at det kan være til hjelp for deg. 

Jeg ønsker å dele en videosnutt med deg som forteller litt om hvordan en spiseforstyrrelse/spiseproblematikk kan starte, og hvorfor det kan føles som en løsning for noen. Og hvordan det gradvis kan ta mer og mer plass og bli problematisk (første del frem til 3 min og 20 sek): Kom nærmere

Mange som strever med forholdet sitt til mat og kropp, kan gå lenge uten å snakke med noen. På en side kan behovet for kontroll, hindrer en i å fortelle om det. Mange forteller at til tross for at man føler det er slitsomt og at det tapper en enormt for krefter å ha det slik, kan likevel behov for kontroll/mestring gjør at man ikke helt vet om man tør å gi helt slipp. 

Man kan også føle en del skam for at det har blitt slik. I tillegg kan man også være usikker på om man vil bli trodd, eller at det finnes hjelp for dette. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av det? Det å gå alene med slike problemer, kan gjøre det ekstra vanskelig og ensomt. Derfor anbefaler vi alltid å snakke med noen om dette. Både fordi man da kan føle seg mindre alene om å ha det slik, men også for å få støtte til å ta i mot mer hjelp. 

Derfor har vi samlet noen råd til hvordan ta en slik samtale med noen man stoler på: Den vanskelige samtalen
For noen er det foreldre man har et slikt godt og trygt forhold til, mens for andre kan det eksempelvis være et annet familiemedlem, en lærer eller helsesykepleier. 

For å få mer hjelp med dette, vil det være lurt å oppsøke legen. Hen vil kunne gi videre henvisning slik at man får riktig hjelp med forholdet til mat. Det kan være utfordrende å skulle fortelle om alt til legen, men det er ofte avgjørende for at legen forstår alvoret og behovet for mer hjelp. Derfor er det lurt å fortelle hvordan dette går utover hverdagen din og hvordan du har det. Både dette med hvordan du føler deg når du ikke får trent, det at du kaster opp maten når du føler du må gjøre opp for det du har spist og at du teller kalorier, begrenser inntaket og generelt har et anstrengt forhold til dette. Du forteller også at du tidligere har slitt med selvskading, uten å få hjelp med dette. Det kan også være lurt å si noe om dette til legen, for å si noe om hvordan du har hatt det tidligere også. Er dette noe du er redd skal bli vanskelig igjen? 

Mange har behov for å forberede seg til en slik prat hos legen, og kanskje også ha med seg noen for å klare å gjennomføre det. For noen kan det å skrive ned alt man må huske å si, være til stor hjelp. Da kan man enten bruke det som utgangspunkt for praten, eller rett og slett gi det man har skrevet til legen. 

Kanskje det kan føles litt overveldende å skulle både fortelle noen du stoler på om dette, og det å skulle gå til legen. Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver i ROS, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt på chat. Der kan man få mer råd og øve seg på å snakke mer om dette med noen. 

Håper at dette kan være til hjelp for deg, og at du får den hjelpen du trenger. 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS