Spørsmål & svar

Hei og takk for at du tar kontakt med ROS! Så fint at du spør når du kjenner at du er bekymret for venninnen din. Jeg vet ikke om du har snakket med venninnen din om din bekymring for henne? Mange synes det er vanskelig å ta en slik samtale, så derfor har vi satt opp en liste med noen punkter, som kan være fin å se på i forkant av en slik samtale.

Bekymringssamtalen: 

- Ta samtalen når du er i en rolig sinnstilstand.
- Ta samtalen et sted med fred og ro, og hvor man ikke blir avbrutt eller forstyrret
- Vær tydelig på hvorfor du er bekymret. Vær ærlig. Å snakke rundt grøten eller i koder vil fort bli gjennomskuet
- Legg vekt på hva du har OBSERVERT og hvordan vedkommende har det
- Vær ydmyk og åpen
- Vær forberedt på å bli avvist.
- Oppfordre til å oppsøke hjelp.

Her kan du lese enda mer om dette, og se et aktuelt klipp om bekymringssamtalen fra videoserien for pårørende som heter Kom nærmere.

Dersom du skulle bli avvist, kan det være fint å si at du fortsatt er bekymret, og at du er der, dersom venninnen din skulle kjenne seg mer klar for å prate ved en annen anledning. Det viktigste man gjør, ved å vise bekymring, er både å signalisere at man ser den som strever og at det er en mulighet til å prate med noen om det.

Det viktigste er å støtte venninnen din i å oppsøke hjelp. Hvis dette allerede er gjort så kan du være en god støtte gjennom å se det friske i henne - altså å se personen bak spiseforstyrrelsen. Uansett hvor syk man er så har man noe i seg som også er friskt. Prøv å finne dette friske i henne og styrk dette. Du kan for eksempel vise interesse i eventuelle hobbyer som hun har, eller ting som hun liker. Hvis dere møtes så kan dere finne på noe sammen som ikke har noe med spiseforstyrrelsen å gjøre. Den syke trenger å få være seg selv og bli behandlet som noe mer enn en diagnose. Å få være i livet som et «friskt» menneske gir ofte grobunn for motivasjon til å gi slipp på spiseproblemet.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS