Jente/kvinne,
Jeg ligger på bmi rundt 16, har gått ned en god del i vekt og for meg er det ikke nok reduksjon. Jeg har nå fått mer merker brystbein og markering av skjelett er vist noe jeg liker å ha, sykt ekkel holdning som er min flaue side som jeg selvsagt ikke sier til noen, det er skadelig. noen om det for det høres ut umodent ut og det er det sikkert. I tillegg vil jeg ikke påvirke noen negativt. Er redd at hvis jeg sier det til noen vil jeg ende opp meg å legge på meg fra å si (jeg er undervektig og har dårlig holdning med å ønske å gå mere ned i vekt) med å si at (jeg ikke vet selv om det er bekymringsfullt eller ikke, for noen ganger tror jeg BMI måler er feil for jeg er ikke tynn nok for å synes jeg er undervektig av utsend mitt, er redd for å også spørre om veiledning fordi at jeg ikke vil føle press på det med å spise foran noen, for det har vært sånn før når jeg var undervektig som barn.. at noen voksene stirret på meg og presset meg til å spise foran dem på skolen eller hos foreldrene mine eller på besøk, og i 7 klasse hadde jeg med eneringsdrikk fordi matlysten ble borte av en behandling jeg gikk på… men jeg ble glad av å se meg gå ned i vekt da også… men gikk opp i vekt på ungdomskolen og ble flau. Likevell Har jeg aldri vært overvektig, men det er en frykt å ende opp som det, har aldri vært på grensen til det engang, har (Alltid) som jeg kan huske vært på grensen mellom undervektig og normalvektig 19 BMI er høyeste jeg vet om som jeg har hatt eller, likevel ville jeg Altid gå ned i vekt, ekkel og teit holdning. Reduserer mat inntak, spiser på min egen måte, ser på kalorier… litt sånn små bommert til tider med litt mer en forventa men… Ja redusert matinntak ikke annet en det og litt trening men ikke overdrevent i det heletatt, lite styrke når d er tid og rom for d. Så er det egt avorlig? Jeg vil likevell mere ned i vekt selv om min BMI sier det ikke er helt helsemessig bra. Men får fysisk utfordringer nå i vektreduksjonen: Jeg merker jeg fort får sånn føles ut som svimmel en god del og mye trykk når jeg reiser meg opp eller snur meg etter å ha vært stillestående eller sittende, jeg har offte vondt i mellom brystet (brystkassa) et langvarig trykk, vondt til tider ved ryggsøule og ribein, hofte og sete beinet, når noe som stolen og noe mindre myke overflater jeg sitter eller lener meg på en del trykk og smerter, utmatta, trøtt men også mye våken og får ikke sove, jeg har menstrasjon noen ganger litt ner en vanlig ig d er jo ikke sånn når man er undervektig vist eller anorexi, altså jeg er til tider stressa og rolig samtidig, men jeg har det bedre psykisk likevell men blir fort sinna nå, men har mindre energi etter jobb nå mye i senga med små styrke øvelser så lite aktiv men sånn er d… Da er spørsmålet mitt ut i fra litt forklaring? Er det egt avorlig? 16 i bmi? De tingene jeg merker fysisk etter vekt reduksjon? Er det anoreksi i fet hele tatt? For om det er atypisk anoreksi du hadde tenkt ut i fra beskrivelsen og innfo vell da tenker jeg at jeg er egt frisk. Atypisk anoreksi er sikkert avorlig for andre, men nei min situasjon såfall. Kunne dette vært spiseforstyrrelse i såfall hva da liksom? (Skrevet før her men tror ikke spørsmålet gikk igjennom.)
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du skriver til oss. Du forteller om flere år hvor tanker rundt mat, kropp og vekt har tatt stor plass for deg. Det kommer som regel til uttrykk på forskjellige måter, gjennom ulike perioder i livet. Men det høres likevel ut som at dette har vært med på å prege deg i lang tid. Du spør egentlig om dette er anoreksi eller atypisk anoreksi. Jeg ønsker å kommentere det du forteller, og si litt om behovet for hjelp i slike tilfeller.
Det første jeg ønsker å si noe om, er forskjellen på anoreksi og atypisk anoreksi. Her er et skriv som tar for seg begge deler. Vi i ROS er veldig opptatt av at alle som strever med forholdet sitt til mat, kropp og vekt, skal få hjelp uavhengig av om man har en diagnose eller ikke. Ut ifra det du beskriver, ser jeg umiddelbart at det vil være behov for hjelp. Du beskriver også fysiske symptomer som har oppstått nå etter at du gikk ned i en BMI på 16, som jeg tenker er tegn på at kroppen ikke har det særlig bra. Grensen for undervekt ligger på BMI på 18, noe du nå er innenfor. Det er ikke alltid så lett å se alvoret, eller behovet for hjelp selv, og man har dermed behov for at andre kan hjelpe en til å se alvoret og behovet for hjelp. Jeg vil derfor understreke viktigheten av å få hjelp med dette, da undervekt ikke bare påvirker den fysiske helsen, men også måten hjernen fungerer på.
Jeg vil sterkt oppmuntre deg til å ta kontakt med fastlegen, både for å måle den fysiske tilstanden ved eksempelvis blodprøver, men også en henvisning for behandling. Om du har behov for mer støtte til å ta dette steget, eller trenger å snakke mer med noen om dette for å bli klar, vil jeg anbefale å ta kontakt med oss på vår anonyme chat eller telefon. Der vil man bli møtt på en god måte og få hjelp med det man måtte lure på. Her kan man få råd til hvordan forberede seg best mulig til et legebesøk.
Jeg håper at du opplever at dette svaret kommer fra et godt sted, og et stort ønske om å hjelpe deg til å få den hjelpen du har behov for.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider
Ordinære åpningstider:
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.