Spørsmål & svar

Dato: 6.juni 2024

Jente/kvinne, 

22 år

Hei. Jeg er en 22 år gammel jente, 172 cm, 72 kg Jeg går et veldig krevende studie som krever veldig mye tid og oppmerksomhet og konsentrasjon. Synes helse og mat er veldig spennende og har lest mye om det og føler jeg kan for mye nå. For prøver å få i meg alt av mineraler, vitaminer og proteiner jeg skal ha iløpet av dagen og fokuserer veldig mye på mat. Planelegger vært eneste måltid og hva det skal bestå av og blir stresset om noe uforutsett plutselig ødelegger disse planene. Trodde jeg hadde et sunt forhold til maten siden jeg kun ville spise sunt, men kjenner det tar altfor mye av oppmerksomheten min. Etter de slitsomme dager på skolen lager jeg ofte en stor og sunn middag med laks og grønnsaker feks, og etterpå synes jeg synd på meg selv som må lese hele resten av dagen for å få gode karakterer, og ender med å spise alt av snaks jeg kommer over. Kan lage 5 forskjellige små retter til, og spisevinduet fra middagen til jeg er helt stappa kan foregå over 4-5 timer... så blir det kveld og jeg leser 1 time ca. med dårlig samvittighet for at jeg har brukt all tiden på å spise kun for å prokastinere lesingen... Merker et mønster i at jeg tror det å spise er "en gyldig grunn" til å ikke lese, og prøver å utvide dette vinduet... Ser mønster selv men klarer ikke bryte ut av det!... Nå går det jo mot sommer og alle går rundt pene i bikini. Så har begynt å kaste opp etter disse store måltidene også... Vet at dette ikke er bra for tennene, halsen, magen og alt, men klarer ikke ha all den dårlige fæle maten inni meg. Har og 2 venninner som har blitt syltynne i det siste og klager på at de ser "store ut" avogtil, og før var vi like store (altså egt. vanlig tynn kropp), men nå føler jeg meg plutselig stor ved siden av de. De spiser ingenting nesten og jeg skjønner ikke hvordan de klarer å motstå, alt jeg tenker på er jo mat så og si. Elsker å gå i matbutikker og er det en ting jeg ikke sparer penger på som student er det kvalitetsmat haha.. Kjenner jeg er "missunelig" de klarer å ikke bry seg så mye om mat og klarer å stoppe når de er mett. Jeg derimot har ingen "stoppknapp" - kan fortsette til evigheter så og si selvom det gjør vondt i magen tilogmed. Har egt ikke brydd meg så mye om kropp før en nå gruer jeg med til bikini og stranddager og sammenligner meg med andre hele tiden, pluss at det plutselig har blitt "trendy" være en syltynn til man ser benene blant vennekretsen min hjemmefra som ikke går på studiet. merker at når jeg henger med de blir jeg alltids daff inni meg av å være rundt de. Kjenner jeg skulle ha trent mere (trener 5 ganger i uken +/-) og hadde jeg ikke hatt så mye skole å tenke på kunne kanskje denne spise-prokastineringen stoppet.. men har jo fortsatt 3 år igjen på studiet.. Så er bare redd hvordan dette kan utvikle seg. Beklager lang tekst, men bare å snakke med noen siden vil ikke påvirke andre veninner til slike tanker om jeg snakker med de, vil ikke kjæresten min skal se på meg på denne måten, og mamma skjønner ikke helt alvoret føler jeg. Har prøvd å snakke med psykolog 3 timer ang. stresset i hverdage og at man vil prestere overalt, men hadde ikke så mye nytte av hennes timer dessverre så stoppet å dra dit. Kjenner nå at det er matproblmet som tar overhånd for tiden... har dere noen tips? på forhånd takk<3

ROS svarer

Hei, så fint at du velger å sette ord på det du kjenner på, og at du vil fortelle hvordan ting er for deg for tiden. Det høres ut som at dette med mat har gradvis gått fra å være noe du er litt opptatt av og engasjert i, til å ta så stor plass at det påvirker hvordan du føler deg på en negativ måte. For mange kan det å få et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt begynne som et forsøk på å gjøre noe bra for seg selv, men som gradvis går over i noe som blir mer altoppslukende og vanskelig. Det at du anerkjenner nå at at dette tar overhånd for tiden, tenker jeg er et viktig steg for at det skal bli bedre for deg.  

Du beskriver at du opplever å spise over flere timer til du blir stappmett, og at du opplever et mønster hvor spisingen er en måte å flykte fra lesingen. Mange i dag kan kjenne seg ganske overveldet av alt man skal prestere på, og kanskje man har store krav til seg selv og hva man skal få til, samt at sammenligning med andre skjer ikke bare med nære venner, men også ubevisst mye gjennom sosiale medier. Det høres for meg ut som at du kan kjenne på litt utilstrekkelighet når det kommer til skolearbeid, og det er ikke rart at man kan bli litt matt og at det bare stopper opp, og det er lett for å søke noe som gjør at man kan slippe å forholde seg til det for en liten stund. Når det kommer til krav man kan kjenne på er det gjerne ikke bare innenfor skole man kan ha store krav, men også når det kommer til venner, aktiviteter og andre områder. 

Jeg får inntrykk av at du også er ganske opptatt av hva du får i deg, og at du fokuserer mye på dette. Det å være bevisst og spise næringsrik mat er i utgangspunktet en god ting. Kanskje handler det om et ønske om å gjøre seg selv godt, men også her kan det bli mange og uoverkommelige krav. Mange krav og/eller regler rundt mat kan rett og slett påvirke forholdet man har til mat og ta bort matglede og fleksibilitet. 

Det er helt menneskelig å ty til ulike strategier for å håndtere press og stress i livet. Men dersom disse strategiene vedvarer over tid, og oppleves som destruktive, kan det bli en vond sirkel å være i. Det er mange som kan ty til mat, da mat er noe vi alle må forholde oss til. Det er fint at du selv ser mønsteret, og jeg forstår at det kan være frustrerende å se det selv, uten å klare å gjøre noe annerledes. De fleste kan trenge mer støtte og hjelp for å få jobbet med endring. Når det gjelder å få jobbet seg ut av et uheldig mønster når det kommer til mat og kropp, så kan det ofte være lurt å også få jobbet med flere ting. For mange ligger det kanskje noe mer bak. For noen kan det gjerne handle om et økt behov for kontroll, perfeksjonisme og mye enten/eller tankegang, og mange kan også kjenne på lav selvfølelse. Dette kan være aktuelle ting man kan få hjelp til. 

Det er også veldig vanlig at noen følelser, spesielt de vonde følelsene, kan være vanskelig å forholde seg til. Da kan fort mat bli en strategi for å slippe å kjenne, eller for å føle på kontroll, eller mestring. Og det å ta kontroll over mat kan for mange føre til mange regler, kanskje brudd på regler, mye dårlig samvittighet og en vond sirkel. Dette behovet for kontroll kan også gjøre at mange gjør mange ting som egentlig bare er med på å opprettholde en overopptatthet og et vanskelig forhold til kropp og mat. Da er det vanskelig å gi plass til andre ting. Med bakgrunn i dette kan det være fint å få jobbet med og hjelp til å:

  • Slippe litt opp på regler.
  • Bli mer kjent med egne behov og følelser. Kan man øve seg på å møte seg selv og følelsene på nye måter.
  • Bli kjent med hva man gjør som opprettholder et vanskelig forhold til mat og kropp. Og forsøk å unngå eller redusere dette. (F.eks. hyppig veiing, regler rundt mat ("ja" og "nei" mat), telling av kalorier, kroppssjekking, spegling med fokus på det man er misfornøyd med, mye sammenligning, spesielt sosiale medier). 
  • Ta pause fra sosiale medier eller begrens hvem man følger. Er det noen du følger som får deg til å føle deg dårlig med deg selv?

Du forteller også om noen venninner. Og for meg høres det ut som at du kan kjenne på følelser som å ikke mestre ting like bra, eller ikke føle deg god nok når du sammenligner deg med de. Dette høres ikke godt ut. Det er ikke sikkert at det hjelper å høre dette, men husk at vi har alle ulike utgangspunkt, og vi kan aldri vite hva andre mennesker strever med. Jeg forstår at de kommentarene de kommer med ikke er noe godt. Har du andre venner som du kjenner deg mer komfortabel rundt når det kommer til mat og kropp? Jeg får inntrykk av at du vegrer deg litt for å snakke med venninner eller kjæreste om dette. Noen ganger kan det hjelpe å tenke hva ville jeg tenkt eller sagt til en venn, om en nær venn hadde fortalt meg dette. Det kan være fint å snakke med noen som står deg nær om hvordan du har det rundt dette, men helst noen du føler deg trygg sammen med, og som kan møte deg på en god måte.

Så fint at du har forsøkt å snakke litt med psykolog om dette du kjenner på rundt stresset i hverdagen og det å prestere på alt. Så leit å høre at du ikke opplevde helt nytte av det. Mange må prøve litt ulike terapeuter/samtalepartner før man kanskje finner noen man har kjemi med. Så jeg ønsker å oppmuntre deg til å prøve igjen, jeg tenker det kan være både viktig og nyttig. Men kjemi og trygghet er til stor hjelp for at man skal kjenne at man ønsker å fortsette og har utbytte av slike samtaler :) Det kan også komme etterhvert, så fint at du ga det noen samtaler. Har du snakket med legen din om dette? Jeg tenker at det kan være lurt. Det høres ikke godt ut for deg å ha det slik som du beskriver, og jeg blir bekymret når du forteller at det hender at du kaster opp. Det finnes god hjelp. Jeg vil oppmuntre deg til å ta opp dette med maten også med fastlegen. Fortell gjerne at du ofte kan kjenne på tap av kontroll, hvordan du føler deg etterpå, at du noen ganger kaster opp, hvor mye du tenker på mat og hvor mye det påvirker deg i hverdagen. Det er mye bedre å få snudd det tidligst mulig. 

Du er også velkommen til å ta kontakt med ROS om du kunne tenke deg å snakke mer med en rådgiver hos oss om dette. Vår anonyme chat kan være et fint sted å lufte her og nå tanker, og evt. få råd og hjelp til hvordan ta dette opp med en lege, eller en venn. Videre har vi også individuelle samtaler med fast rådgiver over tid.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS. 

ROS

NESTE AKTIVITETER

1. juli 2024
Trondheim
Ungdomsuke
19. august 2024
Bergen
Gruppetilbud for personer med overspisingsproblematikk
20. august 2024
Digitalt
Digitalt Kurs: Selvmedfølelse (Fullbooket)
2. september 2024
Digitalt
Kurs: Mindful Eating

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.