Spørsmål & svar

Hei,

Takk for at du tar kontakt med oss og søker råd når du kjenner på bekymring. Du har oppdaget at barnet ditt har gått ned i vekt, og har samtidig funnet matpakker gjemt i søppelet, og observert endring i spisemønster. Det må være vanskelig for deg å oppdage dette, og jeg skjønner at du nå kan bli litt usikker på hva som er riktig å gjøre videre. Det du har observert er absolutt noe å ta på alvor, og ta tak i før det utvikler seg videre i negativ retning. Du sier ikke noe om barnets alder, eller hvor lenge dette kan ha pågått, men det er uansett viktig at du får pratet med hen om dette. Jeg vil i første omgang råde deg til å utrykke bekymring og si hva du har observert, og forsøke å få til en dialog, der du kan utforske litt rundt hva som ligger til grunn for de endringene som er blitt gjort. Er det slik at barnet ditt har et ønske om å gå ned i vekt ? Har barnet ditt tanker rundt det å ikke føle seg god nok som man er, og at det derfor er behov for å forandre på kroppen sin? Eller kan det være andre årsaker til at det er blitt et behov for å kontrollere matinntaket?

Det er mange ulike veier inn i en spiseforstyrrelse, og det trenger ikke å starte med et ønske om å gå ned i vekt, selv om det kan være resultatet. Noen ganger kan det å ta kontroll over maten utløses av endringer eller påkjenninger i livet, eller bare det at det er mye i livet som kjennes ut av kontroll. Da kan det for mange gi mestring og en følelse av å gjenvinne kontroll ved å kontrollere matinntaket. For noen så kan det å flytte, begynne på ny skole, hendelser i familien eller andre ting som virker belastende, være en medvirkende årsak. Noen er mer sårbare for endringer enn andre, og det å utvikle en spiseforstyrrelse kan ramme alle. Det er ikke sikkert at det er snakk om en spiseforstyrrelse her, og jeg ønsker ikke å skremme deg, men det høres samtidig ut som at det er «noe på gang» som det kan være lurt å ta tak i.

Jeg vil gjerne lenke til podcast episoden til «Uforstyrra» bekymringssamtalen , denne anbefaler jeg at du lytter til.  Denne går litt inn på dette med hva som kan være lurt å tenke på før en slik prat. Når man er redd og usikker, kan det være lett å bli konfronterende og kanskje kjefte litt, men det vil være mer til hjelp å vise omsorg og være undrende, for å faktisk kunne få i gang en dialog og ikke bli avvist.

Jeg vil også legge ved en lenke til et tidligere utfyllende svar til en bekymret mor, som tar opp dette med hvordan prate med sitt barn om dette på en god måte. I dette svaret er det mye god informasjon og flere aktuelle lenker til mye god og relevant informasjon for deg, selv om problemstillingen ikke er helt lik: Hva kan jeg som mor gjøre når jeg har oppdaget at min datter kaster opp etter måltider

Du lurer også på hvem du kan kontakte for hjelp; her er fastlegen et naturlig sted og starte, og det er legen som også kan henvise til videre hjelp hvis det skulle være behov for dette. Dersom du kjenner at det hadde vært godt for deg å prate litt mer rundt dette, kan du ta kontakt med oss på vår  rådgivningstelefon  eller på chat, så får du pratet mer med en rådgiver.

Håper dette svaret er til hjelp for deg

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS