Jente/kvinne,
Heisann, trenger noen tips. Jeg kjenner på dårlig samvittighet etter å ha spist at jeg velger å kaste opp eller får stressende tanker. Jeg kaster ikke opp så ofte 3-5 ganger i måneden cirka fordi jeg liker å ta vare på tennene mine. Så jeg skyller alltid munnen med vann eller drikker vann etterpå. Jeg gjorde det ikke så mye før, har blitt litt mer den siste halvåret. Samtidig føles det litt bedre om jeg gjør det fordi jeg vil egentlig ned i vekt men på en sunn måte så derfor dropper jeg ikke måltider selv om jeg gjerne kaster opp et måltid. Men gjerne strengere med meg selv neste dag. Jeg synes det er frustrerende, tenker mye på hva jeg skal spise de ulike måltidene. Tenker mye på hvilke metode som er best for det resultatet jeg ønsker. Spise mer proteiner og mindre karbohydrater? Mindre kalorier?Mer aktivitet?(er allerede ganske aktiv). Skjønner ikke hvorfor det ikke funker. Holde strengere tidskrav mellom hvert måltid? Keto virker ekstremt stress og ressurskrevende så den metoden gidder jeg ikke å prøve en gang. Men har prøvd litt forskjellig siden midten av barneskolen. Redd for å ha for mye fett på kroppen. Jeg vet jo at kvinner skal ha litt fett på kroppen, men jeg synes ikke det er fint på meg. Noen sier at jeg er tynn selv om jeg ER normalvektig og egentlig føler meg stor. At noen sier at jeg er tynn som jo skal gjøre at jeg føler meg bedre så gjør det ikke det. Føler meg ikke tynn nok til å bli kalt det. Vanskelig å akseptere utseende. Det føles jo ikke så ille å kaste opp samtidig vet jeg jo at det egentlig ikke er så bra og det er jo også ikke sånn jeg tenker er bra å holde på videre i livet. Foreldrene mine har spurt om jeg noen gang har kastet opp siden jeg har strevd med forhold til mat og kropp, men jeg har jo ikke turt å si at jeg har gjort det og gjør det. Etter som jeg har prøvd forskjellig synes egentlig oppkast er den enkleste metoden, men forholder meg helst til å begrense måltider. Jeg skjønner meg ikke på mat og min kropp liksom. Andre spiser masse og koser seg hele tiden. Jeg er lei av tankene og stresset knyttet til mat. Man føler seg helt alene for ingen rundt meg i min krets tenker likt som meg. Åpner jeg meg opp for andre er det skummelt å spise rundt de som vet. Jeg har ikke turt å åpne helt opp om hvordan dette har vært for meg og er. Det er flaut og jeg er redd for at de skal se annerledes på meg. De skjønner ingenting. Det går jo bedre nå kontra før og jeg har fått hjelp av en ernæringsrådgiver, men tankene om at jeg må slanke meg gir ikke slipp og tør ikke å fortsette å snakke om det. Har dere noen øvelser jeg kan gjøre for å ikke få så masse tanker?
ROS svarer
Hei,
takk for at du tar kontakt og deler alle tankene dine her. Dette hørtes ikke enkelt ut for deg. Jeg får inntrykk av at tanker knyttet til mat og kropp tar veldig stor plass, og det høres ut som at dette kan kjennes ganske kaotisk ut akkurat nå. Du beskriver at du føler deg egentlig ganske alene, da det virker til at ingen andre rundt deg har det slik, og at det å åpne seg opp virker skummelt. Vit at alle disse følelsene er veldig normale ting å føle på, spesielt når man strever med mat, kropp og vekt.
Du forteller at du har gått til en ernæringsrådgiver tidligere, men at tanker om å slanke deg slipper fortsatt ikke. Jeg blir nysgjerrig på hva du fikk hjelp med her. Når man har et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt vil det være viktig å få hjelp til å utforske om det er noe som ligger bak denne atferden rundt mat, eller alle disse strevsomme tankene. Ofte kan det handle om noe mer enn kun et ønske om å gå ned i vekt. For mange kan det handle om selvfølelsen, altså følelsen av seg selv og sin verdi sammen med andre. For mennesker med en lavere selvfølelse kan det fraværet av å føle seg god nok som man er, føre til at man søker mer ytre bekreftelse, som å endre på utseende, eller prøve å prestere på mange områder. Dette vil i det lange løp ikke føre til at man føler seg bedre, men heller kanskje bare være med på å opprettholde en vond sirkel, og de vonde følelsene.
Noen beskriver at det er en måte å føle at man har kontroll, når man kanskje på andre områder i livet ikke helt kjenner at man har det, eller at det gir en form for mestring, dersom man kanskje ikke kjenner at man mestrer helt livet på andre områder. Livet gir oss overganger, som kan være utfordrende å møte, det kan gi smerte som kan være vanskelig å håndtere. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette, men vil uansett si litt om det, for at kanskje du kan reflektere litt selv rundt hva som gjør at mat, kropp og vekt har blitt utfordrende på denne måten. Når det er sagt er det som regel veldig glidende at man går fra å ha et ok forhold til mat, kropp og vekt, til at det blir vanskelig. Og mange av mekanismene rundt det er gjerne ubevisst. Likevel er det viktig å bli mer kjent med disse mekanismene for å bedre klare å forstå hvordan man kan få det bedre. De fleste trenger hjelp utenfra for å utforske dette og få hjelp til å få det bedre med dette.
Jeg vil altså på det varmeste oppfordre deg til å ta en prat med noen. Jeg forstår så godt at det kan sitte langt inne, med alle de tankene som dukker opp, og jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange som kommer til ROS beskriver ofte en sterk følelse av skam rundt dette. Slik skam er ikke noe godt å kjenne på, og det kan for mange gjøre at det å søke hjelp er skikkelig vanskelig. Jeg vil derfor råde deg til å begynne i det små, noe som kan kjennes litt mer overkommelig ut - f.eks. å ta en prat på vår anonyme chat, og så kanskje neste steg kan være å ta en prat med helsesykepleier på skolen som har taushetsplikt. Helsesykepleier møter mange elever som kan ha det vanskelig på ulike måter, inkludert det å ha mange vanskelige tanker knyttet til mat og kropp. Det høres også ut som at foreldrene dine vet at du har hatt det litt vanskelig rundt mat, og at de mistenker litt at det fortsatt er vanskelig. Hva tenker du om å etterhvert forberede en samtale med dem også? Legger ved en link til Den vanskelige samtalen som kan være til hjelp for en slik prat.
Til slutt ønsker jeg å dele to tidligere svar som jeg tenker kan være veldig nyttig for deg, og som svarer godt på hvordan jobbe med disse vanskelige tankene. Det siste svaret er for øvrig også linket til i den første linken :)
Håper dette kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
