Spørsmål & svar

Hei. Jeg sendte inn spørsmål for noen uker siden, men da jeg skulle sjekke svaret så var det ikke mitt spørsmål som kom opp. Derfor prøver jeg igjen og håper at jeg får riktig svar denne gangen. Jeg vet dere kan bruke opptil to uker på å svare, men håper gjerne på raskt svar likevel. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Helt siden november 2024 har jeg kuttet ganske drastisk ned på kaloriene. Jeg kunne ikke se eller merke noe vekttap, så i desember kuttet jeg enda mer ned. Igjen kunne jeg ikke se eller merke noe vekttap, så jeg lagde et nyttårsforsett; å gå ned i vekt og slutte å spise hvis jeg klarte. Derfor gikk spisingen fra ille til verst. På det meste var jeg oppe i 1250-1350 kalorier per dag to dager i uka, 350-450 kalorier to dager i uka og 79 kalorier tre dager i uka. Den ene uka drakk jeg bare Biola uten sukker og spiste ingenting. Jeg var ærlig med behandleren min på DPS om hvor ille spisingen min er. Derfor bestemte hun at vi måtte begynne med veiing igjen. Selv om jeg ikke ville og selv om jeg ikke var undervektig. Den helgen spiste jeg ingenting. Sist jeg ble veid var i november. Jeg så ikke tallet på vekta da, og hadde ingen planer om å gjøre det nå heller da jeg ble veid forrige uke. Etter jeg ble veid sa behandleren min at jeg hadde gått ned mange kilo siden sist, og det gjorde at jeg følte et enormt press på å fortsette å gå ned i vekt eller opprettholde vekttapet. Jeg dro til legen på onsdagen og fortalte henne om spisingen min. Hadde tatt med et langt notat. Hun tok meg på alvor og sa at hvis jeg fortsetter sånn som jeg gjør så blir jeg alvorlig syk. At da kan jeg ende opp med å bli tvangsinnlagt og det er det siste jeg vil sa hun. Men hun sa også at noen ganger kunne det være en bra ting å bli innlagt for da fikk man mer intensiv hjelp. Hun tok masse blodprøver men alle var normale bortsett fra litt lavt vitamin D. Det brukte jeg som grunn til å fortsette sånn som jeg hadde begynt. Da jeg hadde time med ernæringsfysiologen dagen etter, tok jeg med samme notat til henne. Hun tok meg også på alvor og sa at de fleste har normale blodprøver så det burde jeg ikke bruke som grunn til å fortsette som nå. Jeg sa til henne at jeg ønsket mer hjelp men at jeg ikke visste hvordan. Vi begynte å snakke om å søke seg til poliklinikken til RASP for å kanskje kunne bli med på dagsprogrammet de har. Hun sa at hun skulle høre med dem om det gikk an å sende en henvisning direkte. Hun sa at det kunne være de på RASP ville man skulle prøve ut innleggelse på den lokale døgnseksjonen før henvisning til RASP kunne bli sendt. Så vi begynte å snakke om innleggelse og hun spurte meg om det var noe jeg kunne tenke meg. Jeg sa ja til det, og hun sa vi skulle snakke mer om det neste time (som er denne uka). Ernæringsfysiologen ba meg også om å spise 850 kalorier hver dag som en minimumsgrense, og det endte opp med at jeg spiste 1450 kalorier på den torsdagen, 450 på fredagen, 450 på lørdagen og 650 på søndagen. Jeg var oppblåst hele helgen og gruet meg masse til veiing på mandag denne uka siden jeg bare visste at jeg hadde gått opp alt jeg hadde gått ned. Heldigvis gikk behandleren min med på å veie meg annenhver uke, så jeg slapp å bli veid på mandag denne uka. Den mandagen her spiste jeg 1450 kalorier igjen, men i går spiste jeg ingenting. Virkelig ingenting. Jeg drakk bare buljong. Jeg følte meg ikke like elendig som jeg trodde jeg skulle føle meg, noe som forsterket følelsen av at dette var den riktige tingen å gjøre. For nå MÅ jeg gå ned i vekt til veiingen neste uke. Jeg kan bare ikke ikke veie mer enn det jeg gjorde sist. I dag har jeg spist mer igjen og skal spise mer senere. Totalen for i dag blir 1150 kalorier. Planen min er å ikke spise noe fra torsdag til søndag. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare det, men jeg føler at jeg MÅ prøve, koste hva det koste vil. Jeg er fortsatt oppblåst og inntil nylig har jeg vært forstoppet også. Jeg vet som sagt at jeg har gått opp i vekt, i og med at jeg spiste altfor mye mat forrige uke. Derfor kan jeg ikke spise noe mer enn å drikke buljong fra torsdag (i morgen) til søndag. På mandagen har jeg planlagt å spise litt eplesyltetøy og det er alt. Jeg føler meg så stuck i denne onde sirkelen hvor jeg spiser to dager i uka men føler jeg ikke kan spise noe de andre dagene i uka. Jeg er besatt av tanken på å gå ned i vekt og føler jeg bør ofre alt for å i det minste prøve. Hvis jeg ikke hadde blitt veid så hadde jeg nok klart å spise litt mer. Men nå som behandler veier meg så kan jeg bare ikke spise mer. Samtidig ønsker jeg jo å få hjelp, enten det er innleggelse eller dagsprogrammet til RASP. Jeg bare føler ikke at jeg er syk nok, ikke fysisk. Psykisk er jeg på mitt verste. Men fysisk er jo alt fint. I tillegg sier søstera mi at miljøet på RASP er veldig triggende og at det er mye konkurranse der om hvem som er sykest. Og hvis jeg blir innlagt så kommer jeg til å være den største der og jeg kommer til å gå raskt opp i vekt. Noe jeg ikke trenger, siden jeg ikke er undervektig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil ha hjelp, men er ikke fysisk syk nok til det. Forbrenningen min er helt ødelagt og det tror jeg fordøyelsessystemet begynner å bli også. Jeg drømmer nesten hver uke om at jeg får sonde, fordi det er noe jeg tenker mye på i våken tilstand. Jeg vet det sikkert ikke egentlig er noe godt å få sonde, men jeg føler at hvis jeg hadde fått sonde så hadde jeg sluppet å spise. Jeg vil ikke spise hvis jeg ikke må. Og jeg vil i alle fall ikke spise når jeg vet at jeg skal spise to dager i uka. Hvis jeg ikke får til å ikke spise fra i morgen til søndag så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. I skrivende stund er jeg fortsatt oppblåst og det gjør at jeg føler meg overvektig og som en ekkel person. Jeg er helt desperat etter noen råd. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så redd for at jeg har gått opp masse i vekt og gruer meg enormt til veiing neste mandag. Det ødelegger alt. Som nevnt tidligere, hvis dere kan svare litt raskt så gjør gjerne det.