Gutt/mann,
Hei, jeg er pappa til en jente på 12 år som merker at noe har endret seg. Min datter har alltid vært glad i mat, og spist godt. Nå virker det som at hun begrenser seg til hvert måltid, og jeg merker også at hun velger mye mager mat. Jeg og moren er ikke sammen lenger, men jeg har forsøkt å snakke med henne.
Hun sier at det er jo vanlig at jenter blir mer bevisst i denne alderen og at vi ikke trenger å bekymre oss enda, men at vi kan følge med. Men jeg har en vond magefølelse. Hun sitter mye mer på rommet nå enn før, og hun snakker mindre om vennene sine.
Jeg tror ikke hun er like mye sammen med dem. Jeg er rett og slett bekymret for at hun ikke har det bra, og at hun skal begynne å tulle med maten.. Tror dere det kan være en spiseforstyrrelse? Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg er redd for at moren hennes ikke helt ser ting på samme måte som meg nå, og at det går for lang tid før noen av oss snakker med henne.. Har dere noen råd?
ROS svarer
Hei,
så bra du søker råd om dette. Det er vondt å bekymre seg slik for barnet sitt. Hun er heldig som har en så årvåken pappa som reagerer når noe er annerledes. Jeg forstår også moren hennes, for det er helt sant at det er vanlig med økt bevissthet i ungdomsårene, og at noen gjerne tester ut nye måter å spise på.
Men samtidig får jeg en følelse av at dette kanskje har vedvart en stund og at der er flere ting som gjør deg bekymret. Videre vil jeg si litt om spiseforstyrrelse og bekymringssamtalen.
En spiseforstyrrelse handler for de fleste om noe mer enn mat og vekt, selv om det kan virke som at fokuset ligger på mat. Som regel er det et uttrykk for noe annet: Vanskelige følelser, behov for å ta kontroll over noe vanskelig i livet, lavt selvbilde.. Det er ofte glidende overganger fra det å ha et anstrengt forhold til mat og vekt, til at det utvikler seg til spiseforstyrrelse. Dermed er det ikke så lett å se et tydelig skille når det har gått for langt. Det er viktig å få hjelp tidlig til å snu det. Derfor tenker jeg at når du kjenner på slik bekymring, så kan det være viktig å ta en prat med henne.
Mange synes det er vanskelig å ta en slik samtale, så derfor har vi satt opp en liste med noen punkter, som kan være fin å se på i forkant av en slik samtale.
Bekymringssamtalen:
Legger ved noen linker som kan være fin å se på:
Selv om man kan oppleve i en slik samtale at man trår feil, så er det aldri feil å være nysgjerrig og vise bekymring. Det betyr ikke at det en sa var feil eller dumt, men mest sannsynlig har man sådd et viktig frø. Og du kan ta det opp igjen på ny ved senere tidspunkt.
Håper du finner hjelp i dette svaret. ROS tilbyr rådgivning over telefon, chat og samtaler for både berørte og pårørende.
Vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
