Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skrive til oss. Så bra du setter ord på hvordan du har det med forholdet ditt til mat og trening. Jeg forstår med det du forteller her, at det må være vanskelig og at du selv er bekymret for denne utviklingen. Det høres ut som du selv ser at du har behov for hjelp, men ikke helt vet hvor du skal begynne. Jeg ønsker å kommentere det du skriver og vise til ulike ting man kan gjøre i en slik situasjon.

Det er mange som kjenner at det kan være vanskelig å be om hjelp, når det kommer til vanskelig forhold til mat, kropp og vekt. Det kan være mange ulike grunner til det. For noen, kan det være slik at man kjenner en del på skam for at man strever med slikt, og dermed sitter det langt inne å si det til noen. Mange kan bli redd for hvordan andre skal reagere og hvilke konsekvenser det evt kan få. I tillegg kan det å være vanskelig å se for seg hva det vil si å få hjelp med slike utfordringer.

Andre grunner til at det kan være vanskelig å skulle be om hjelp, er denne delte følelsen av å ville ha hjelp. For selv om det tydelig har blitt problematisk, kan man likevel kjenne motstand mot å få hjelp med dette. Dette kan skyldes ambivalens rundt selve spiseproblematikken. Mange oppgir at en spiseforstyrrelse gir og tar noe på samme tid. Det kan gi en følelse av kontroll, mestring, trygghet, i tillegg til anerkjennelse fra andre rundt slik du beskriver. Dersom andre ting i livet kan være utfordrende eller uforutsigbart, kan det oppstå et behov for å ta kontroll på noe mer konkret- som jo mat og trening er. Det å flytte fokuset på hvordan man selv har det, over på noe konkret som man i tillegg får noe ut av, kan medføre at man selv opplever det som en løsning/mestringsstrategi.

Dette kan det være vanskelig å skulle gi slipp på, og det kan også være grunn til at man har vansker med å be om mer hjelp.

Du er ikke alene om du kjenner deg igjen i noe av dette. Dette er ofte det som gjør at mange kjenner på sterk motstand mot å be om mer hjelp, til tross for at behovet for hjelp er tydelig for dem.

Jeg opplever at når man har mer forståelse for mekanismene i en spiseforstyrrelse, så kan det være lettere å forstå seg selv og hvordan det gjerne har blitt slik. Dette kan bidra til å dempe skam, og opplevelsen av å være alene om å ha det nettopp slik.

Jeg ønsker å vise til noen linker som kan være til hjelp for hvordan gå frem for å ta imot med hjelp:
Hvordan få hjelp: Hvordan starte med å snakke om det?
Uforstyrra: Når oppsøke hjelp?
I denne podcast episoden, er det mange spørsmål som blir besvart av en psykolog som jobber med disse utfordringene.

Dersom du likevel kjenner at steget til å be om mer hjelp fortsatt er for stort, kan det å prate mer med en rådgiver i ROS være fint. Du kan skrive med oss på vår anonyme chat. Vi tilbyr også gratis individuelle samtaler på alle våre sentre.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS