Jente/kvinne,
Hei, jeg har slitt med mat en god stund nå, men holdt det for meg selv. Trodde jeg klarte å skjule den, men har blitt sent bekymringsmelding fra venner, lærer og helsesøster, og mamma og pappa er også bekymret. Jeg har tidligere spist 1 måltid om dagen, flere i helgene fordi da spiser jeg med familien, og får veldig skyldfølelse av å spise. Jeg får også skyldfølelse av å spise vitaminer og halspastiller, da de også inneholder kalorier. Jeg har også kastet om maten min jevnlig, men føler ikke det er valid fordi jeg kaster bare opp sånn 3-5 ganger i uka, og jeg er ikke undervektig enda. Føler meg ikke syk nok, hva skal jeg gjøre? Og hvor mye må man kaste opp for at det skal være bulimi?
ROS svarer
Hei, så fint at du tar kontakt her.
Du forteller at mange rundt deg har begynt å uttrykke bekymring for deg. Du skriver selv at du egentlig har slitt med mat en stund, men holdt det mest for deg selv. Hvordan kjennes det ut for deg at de rundt deg bekymrer seg? Mange kan synes at dette kan være litt utfordrende, for kanskje man egentlig vil ha dette som en hemmelighet for seg selv. Jeg tenker at det er bra at de reagerer. For det du forteller om, slik skal det ikke være. Dette høres ikke godt ut for deg slik du har det nå. Jeg får også inntrykk av at du selv ser at det ikke er helt bra, men samtidig ikke føler at det er alvorlig nok. For meg høres dette ut som at det absolutt har gått langt nok til at du trenger støtte og hjelp for å snu dette, og for at dette skal bli bedre for deg.
De fleste som strever med en spiseforstyrrelse har faktisk en normalvekt eller overvekt. Undervekt er ikke avgjørende for hvorvidt man har en spiseforstyrrelse eller ikke. Det handler i bunn og grunn om hvor stor plass dette tar i tankene og følelsene, og hvordan dette går utover hverdagen og hvordan man har det. Det kan begrense livet i stor grad, selv om det ikke er synlig ved eksempelvis en undervekt.
Du lurer på hva du skal gjøre. Jeg vil på det varmeste råde deg til å snakke med de rundt deg om dette, og kanskje du kan prøve å si noe om hvordan du har det? Jeg vet at det kan virke skummelt, men husk at de rundt deg ønsker deg bare alt godt <3 Og syk eller ei, vi trenger alle innimellom å snakke med noen om hvordan vi har det, og om ting som kanskje ikke er så bra for tiden. Jeg vil nok også råde deg og dere til å ta en tur til legen, men kanskje det kan være fint å starte med å snakke med noen av de rundt deg (mamma, pappa, lærer eller helsesøster).
Legger ved noen linker under, et tidligere svar som lurer på mye det samme som deg, og som kjenner litt på det samme. Og en podcast episode som kanskje kan være fin for deg å lytte til.
Alt godt til deg.
Vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
