Spørsmål & svar

Hei,

Så fint at du tar kontakt her. Jeg forstår godt at du kjenner at det er slitsomt at han har et anstrengt forhold til mat og forholder seg til masse regler. Det kan høres ut som at dette med mat og trening er noe som tar stor plass for han og påvirker hvordan han lever livet sitt. Du stiller ikke noe konkret spørsmål her, men uttrykker et ønske om å ha felles måltider sammen og at du tenker på hvordan dette vil bli hvis dere får barn og ikke kan ha en vanlig familiemiddag.

Jeg blir litt nysgjerrig på om det er slik at du har forsøkt snakket med kjæresten din om det du skriver her? Dersom dette er noe du kunne tenke deg å snakke med han om så vil jeg råde deg til å ta en bekymringssamtale. Uavhengig av om du har forsøkt å snakke med han tidligere eller ikke, så vil det ofte være behov for å ta slike samtaler flere ganger. Det er ingen fasit på hvordan gjøre dette, og det viktigste er i det hele tatt å gjøre noe. Men ved å forberede seg litt, kan man gjerne lettere nå gjennom ved å ordlegge seg slik at mottakeren ikke opplever seg konfrontert eller anklaget.

• Ta samtalen når du er i en rolig sinnstilstand.
• Ta samtalen et sted med fred og ro, og hvor man ikke blir avbrutt eller forstyrret. Sett også av god tid i tilfelle du kommer i posisjon til en god samtale.
• Vær tydelig på hvorfor du er bekymret.
• Legg vekt på hva du har observert og hvordan vedkommende har det.
• Vær ydmyk og åpen. Om vedkommende er i en startfase eller i en fase hvor man opplever mye mestring ved atferden sin, vil man være lite mottakelig for ytre kommentarer og bekymringer. Det kan være lurt å starte med setninger som «mulig jeg tar feil, men …»
• Vær forberedt på å bli avvist.
• Oppfordre til å oppsøke hjelp (fastlege).

Husk at man sår noen viktige frø hver gang man viser omsorg og bekymring. Ta gjerne kontakt med oss igjen om du kjenner behov for det. Kanskje en rådgivningssamtale på vår telefon eller chat kan være til hjelp.

Med vennlig hilsen Rådgiver i ROS.