Jente/kvinne,
Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i mange år nå, det ødelegger livet mitt og jeg har bare blitt værre fysisk og psykisk siden alt har starta. Alt jeg tenker på er hva skal jeg spise, bør jeg kaste opp maten igjen, skal jeg droppe å gå ut med venner får å unngå mat. Jeg vet ikke hva jeg skal lenger. På grunn av dårlige vaner har jeg både gått ned i vekt og gått opp og nå klarer jeg ikke for jeg hater kroppen min og klarer ikke å slutte å tenke på mat hele tiden. Jeg klarer heller ikke å snakke med noen om dette.
ROS svarer
T svarer
Hei,
Så fint at du tar kontakt og deler hvordan du det her. Du beskriver at tanker rundt mat tar veldig stor plass, og at du ikke kjenner deg vel i din egen kropp. Jeg forstår at dette er vanskelig. For mange som strever med forhold til mat og kropp, så kan det å ha mye av slike tanker og vonde følelser knyttet til egen kropp være veldig vanlig. Vit at det er mulig å få det bedre med dette, uten at man skal måtte handle på alle disse tankene som dukker opp. Jeg får også inntrykk av at du kjenner deg en del alene akkurat nå. Du spør ikke om noe konkret her, så jeg velger å si litt om hva som kan være lurt i den situasjonen du befinner deg i nå.
Det kan virke for meg som at du ønsker at dette skal bli bedre for deg, men at her er noe som holder deg tilbake fra å søke hjelp. Mange som sliter med mat kan synes at dette er vanskelig å snakke om, og mange bruker lang tid på å oppsøke hjelp. Mange som begynner å få det vanskelig med mat kan ofte slite med å se selv at det begynner å bli problematisk, så det at du selv erkjenner dette er en veldig bra start for at dette skal bli lettere for deg.
For noen kan det å ta kontakt med lege føles litt for stort steg å ta først. Men dette vil være lurt etter hvert for å kunne få best mulig hjelp. Første steget kan være å begynne å forberede seg en samtale med noen du er trygg på. En nær familie eller venn. Noen synes det kan hjelpe å ha skrevet ned hva man vil si i en slik samtale først. Jeg legger ved en tekst som gir litt råd her:
Helsesykepleier på skolen kan også være et lurt sted å prøve å snakke om dette. De har taushetsplikt og har erfaring med utfordringer som dette. Men jeg har stor forståelse for at det å ta en slik prat kan være vanskelig. Jeg tror det kan være nyttig å utforske mer hva det er som evt. holder en tilbake fra å søke hjelp. Et råd for å utforske det som holder en tilbake fra å åpne seg kan være å skrive ned:
Ulemper med det å fortsette som nå, og fordeler med det å snakke med noen kan du bruke som motivasjon for å faktisk jobbe mot å få det bedre.
Du er velkommen til å ta kontakt på ROS sin anonyme chat om du har behov for å snakke litt mer med oss om dette. Håper svaret her kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider
Ordinære åpningstider:
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.