Spørsmål & svar

Hei, takk for at du tar kontakt og stiller disse spørsmålene her. 

Du lurer på om det er normalt å trekke seg unna folk når bulimia nervosa er på sitt sterkeste. Når spiseforstyrrelsen er ekstra sterk kan den ta så stor plass i tankene og følelsene, at det begrenser en i hverdagen, og det er mange som forteller at de isolerer seg mer, trekker seg mer unna situasjoner som innebærer matsituasjoner. Dette kan gjøre at mange kjenner også mye på ensomhet. En del kan også beskrive at de kjenner at ensomhetsfølelsen kan også forsterkes når man er sammen med andre, kanskje fordi man føler at de rundt ikke helt forstår, eller at hvordan man har det oppleves gjerne så kontrastfylt til andre som virker til å ha det bra. Mange med bulimi kan kjenne på en sterk skamfølelse over å miste kontroll, og ofte over egen kropp, som videre kan føre til at man trekker seg unna andre og isolerer seg.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette, men uavhengig av hva som gjør at man trekker seg mer unna, så kan det være viktig å være nysgjerrig på hva som gjør at man holder seg borte, og hva som kan hjelpe en til å omgås andre. Vi trenger alle noen, og spesielt når ting er vanskelig. Selv om det kan være skummelt og ubehagelig å søke kontakt med andre, så kan det være viktig. Det kan være noen man står nær, lege, en terapeut eller annen form for samtalepartner. Det kan også være en rådgiver i ROS. Eller for så vidt også et annet fellesskap gjennom felles interesser. 

Du lurer også på om det er vanlig å underspise i dårlige perioder. For mange som strever med en spiseforstyrrelse, så kan underspising være en del av spiseforstyrrelsen, og da gjerne komme mer til uttrykk i vanskelige perioder. Mange kan beskrive at underspising blir en måte å slippe å føle på vanskelige følelser, eller en måte å føle kontroll og mestring på. I det lange løp blir man gjerne bare fanget i en vond spiral, hvor man egentlig aldri helt blir fri fra de vonde følelsene, og mange opplever også at spiseforstyrrelsen får mer og mer grep over en selv og livet, at det kanskje er mer spiseforstyrrelsen som har kontroll over en selv. Det er for de fleste nødvendig med hjelp for å snu denne vonde sirkelen. 

Jeg håper svaret her var nyttig. Og om dette du spør om angår deg selv, så vil jeg varmt oppmuntre deg til å ta et steg nærmere mot å oppsøke noen du er glad i, og/eller profesjonell hjelp. 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.