Spørsmål & svar

Hei, 

og takk for at du skriver til oss. Jeg forstår med det du forteller her, at det må være ubeskrivelig vanskelig å stå nær sin egen datter, og se at det fortsetter å gå nedover med vekten henne. Jeg skjønner at det ikke er lett å vite hva en bør gjøre. Jeg ønsker å komme med noen perspektiver, og håper at det kan være til hjelp for hva du velger å gjøre videre.

Først og fremst ønsker jeg å anerkjenne at det må være tungt å være pårørende til sin egen datter over så lang tid. Og jeg ser at du har rådført deg med viktige personer allerede. Det du nå gjerne lurer på, er hvilken rolle du skal ha videre. Det å ha en rolle som "bare" mamma, kan jo være så mangt. og det behøver ikke å utelukke at en kan være en god støttespiller, selv om en ikke har en rolle som går mer i retning "behandler". Og ettersom dere har en historikk med mange år med denne sykdommen, kan det selvsagt farge hvordan en ser på denne situasjonen. 

Dersom en ønsker å vise mer støtte, og "blande seg" i større grad, kan det være hensiktsmessig å forsøke å opprette en kontakt hvor du legger størst fokus på hva hun kunne trengt fra deg? At du er usikker selv på hvilken rolle du kan ha i denne prosessen, men at du nå ønsker å høre med henne hva hun kunne tenke seg av støtte? Og dersom hun ønsker å høre, om du også hadde hatt noen tanker selv om hva det kunne innebære?

I denne situasjonen, kan det være godt å forsøke å tenke litt nytt på hva denne rollen kan være. Om det er mulig å i første omgang ha en rolle hvor du kan bidra til å ha fokus på andre ting i livet som kan gi næring til det friske i henne? Og om det gradvis kan gi større spillerom for andre området du kan fungere som støtte? Det å bare få lov til å være mamma i den forstand at en kan få vise omsorg og ha fokus på ting som kan gjøre henne og dere godt, kan ha en verdi. Nå vet jeg ikke hvordan relasjonen er, eller hvordan den har blitt preget av de siste årene, men om det er behov for å gjenoppta og styrke relasjonen, er det aldri for sent det heller. 

Det å kontakte en profesjonell for mer råd, kan absolutt være en god idè. Det er også mulig å kontakte oss på vår anonyme chat, eller ringe på det senteret som er i nærheten av dere. Så ønsker vi å bidra med det vi kan. 

Håper at dette kan bidra til at du finner mer ut av hva du skal gjøre, og hvilken rolle som vil være hensiktsmessig å ha i hennes situasjon. Og husk at det er helt naturlig å trå litt feil i blant som foreldre uavhengig av om man står i en slik situasjon eller ikke. Så det å ha en slik innstilling, og heller våge å prøve og feile og justere seg etter hvert, kan være en god påminner.

Om du ønsker veiledning som pårørende hos oss, tilbyr vi gratis veiledning med en fast rådgiver på våre sentre. 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS