Spørsmål & svar

Hei,
og takk for at du tar kontakt. Så bra du søker mer råd til hva du kan gjøre i denne situasjonen. Mange foreldre kan bli usikker på hvordan snakke med barna sine, når det er mistanke om at de kan ha en spiseforstyrrelse. Mange som har utviklet et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt, har ofte utfordringer med å fortelle andre om det. Det kan være ulike grunner til dette. Kanskje de opplever en del skam knyttet adferden de har, eller de kan være redd for at noen skal blande seg i det de opplever som en løsning eller mestringsstrategi. 

Derfor kan det være fint å forberede seg i forkant. Både ved å sette seg litt inn i hvordan det kan være for en som strever med dette, og hvordan man best mulig kan tilrettelegge for en god prat om dette. Vi har samlet noen råd til hvordan ta en slik samtale.

Bekymringssamtalen:

• Ta samtalen når du er i en rolig sinnstilstand.
• Ta samtalen et sted med fred og ro, og hvor man ikke blir avbrutt eller forstyrret
• Vær tydelig på hvorfor du er bekymret. Vær ærlig. Å snakke rundt grøten eller i koder vil fort bli gjennomskuet
• Legg vekt på hva du har OBSERVERT og hvordan vedkommende har det
• Vær ydmyk og åpen
• Vær forberedt på å bli avvist
• Oppfordre til å oppsøke hjelp
   

Legger ved noen linker som kan være fin å se på:

Utdypende punkter for bekymringssamtalen (bla litt ned)
Uforstyrra svarer - bekymringssamtalen
Videoserien for pårørende som heter Kom nærmere (for mer forståelse for problematikken)
Kom nærmere video om bekymringssamtalen
 
Selv om man kan oppleve i en slik samtale at man trår feil, eller blir møtt med avvisning, så er det aldri feil å være nysgjerrig og vise bekymring. Det betyr ikke at det en sa var feil eller dumt, men mest sannsynlig har man sådd et viktig frø. Kommer man ikke i posisjon til at de åpner seg første gang, kan man si at man fortsatt er bekymret og kommer til å ta en ny prat igjen snart. 

I enkelte situasjoner, kan det være fint å få satt ord på egen opplevelse før man tar en slik prat. Da kan det være fint å ringe til vår rådgivningstelefon og få satt ord på situasjonen og egne følelser knyttet dette. 

Dersom det viser seg at det er problematisk, er det viktig å oppsøke mer hjelp med dette. Da er fastlegen en som kan henvise til videre hjelp. Jo tidligere man kommer til for hjelp, jo bedre er det.

Håper at dette kan være til hjelp for å finne frem til riktig hjelp for henne. 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS