Spørsmål & svar

Hei, så fint at du tar kontakt og søker råd her. Det høres ut som at disse tankene om mat og kropp fremdeles tar stor plass hos deg. Det kan være tungt og slitsomt når slike tanker blir så sterke som du beskriver.

Det er fint å høre at du er på bedringens vei. Samtidig får jeg litt inntrykk av at du og de rundt deg opplever kanskje dette litt ulikt. Mange som jobber med tilfriskning fra spiseforstyrrelse kan oppleve at når vekten normaliseres og matinntaket øker, at de rundt virker til å slappe mer av og se bedring. Mens den som er syk kan oppleve at ting kjennes vanskeligere ut, og slik du beskriver, at tankene rett og slett blir sterkere, og ubehaget større. Dette er veldig vanlig når man jobber mot å få det bedre fra en spiseforstyrrelse. Jeg forstår at det må være slitsomt å ha det slik nå, men det vil kunne bli bedre, tankene vil kunne avta med tiden og for mange til og med bli helt borte.

Snakker du med noen om disse tankene? Det å gå rundt med de helt alene kan ofte gjøre at trykket øker. Mens ved å forsøke å åpne seg et sted som kjennes trygt (behandler, venn, familie, ROS) kan bidra til å lette litt på trykket, samtidig som at det sammen med andre kan være lettere å også utforske om det er noe som ligger bak disse tankene. Hos mange med spiseforstyrrelse kan det ligge en del vanskelige følelser bak slike tanker. Noen kjenner på mye frykt, frykt for å ikke ha kontroll, eller å ikke mestre, eller det å ikke føle seg god nok. Det å handle på de spiseforstyrrede tankene kan kanskje virke til å roe ned der og da, men gjerne ikke på lang sikt. Derfor må man ofte gjennom faser hvor disse ubehagelige tankene og følelsene er ekstra sterke. Og i disse fasene kan det være viktig og godt å ha noen å støtte seg til.

Du beskriver at når du ikke har dine vanlige rutiner blir tankene om aktivitet og det å ikke spise ekstra sterke. Mange kan også kjenne at det kan bli litt overveldende når disse tankene er så sterke. Det at du i det hele tatt legger merke til dem uten å med en gang handle på dem, og at du søker råd her for hvordan du kan håndtere dette er veldig bra. Det er ikke sikkert du selv opplever det slik, men dette er uansett et veldig viktig skritt i retning mot å få det bedre. Hva tenker du om å åpne litt opp til de rundt deg om hvordan du har det med disse pågående tankene? Det å åpne seg, og støtte seg til de rundt, kan også gjøre det lettere å sammen finne løsninger som kan gjøre det litt mer overkommelig å komme seg gjennom disse dagene. Og kanskje tankene blir mindre overveldende. Kanskje dere også kan lage noen koselige rutiner på dager hvor du ikke er på skolen?

Du er velkommen til å også ta kontakt med ROS sin anonyme chat om du ønsker å snakke mer. Håper svaret her kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.