Spørsmål & svar

Hei, takk for at du tar kontakt.

Jeg forstår det slik at du har i lang tid hatt det vanskelig med mat og trening, og at du har vært syk med dette, men at du opplevde å bli bedre. Du sier ingenting om hvorvidt dette var en spiseforstyrrelse, og hvorvidt du ble bedre av deg selv, eller fikk behandling eller annen hjelp. Nå opplever du at dette har forverret seg litt igjen, og jeg forstår det slik at du ønsker å snu det, og at du ønsker å være frisk fra dette.  Så fint at du tar kontakt her når du nå opplever at ting har blitt litt vanskeligere igjen. Jeg skal forsøke å svare på spørsmålene du har og håper det kan hjelpe deg på veien dit du ønsker. 

Først og fremst så fint at du kjenner på et ønske om å være frisk, og at du ønsker å snakke med noen. Det tenker jeg er et godt tegn, og et godt utgangspunkt for at du skal klare å snu dette tidlig. Var det noen du snakket med før som var god å snakke med? Noen du kunne ha tatt opp igjen tråden med nå? Noen du står nær og/eller en profesjonell? Helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen kan være et fint sted å få kommet til tidlig og snakke med noen. Fastlegen skal også kunne være et sted man kan fortelle om slike ting. Kunne du vært komfortabel med det? Dersom du tidligere har mottatt hjelp, og nå erfarer noen tilbakesteg, er det veldig viktig at du få snakket med legen tidlig. Mange kan oppleve tilbakesteg på veien mot å få det helt bra med mat og trening, men et viktig steg for å bli helt bra er å være tidlig ute med å bryte og få hjelp ved tilbakesteg. 

Du er også velkomment til å snakke med ROS. Vi har en anonym chat, og tilbyr også individuelle samtaler med samme rådgiver over tid. Sistnevnte er dessverre litt ventetid, så jeg vil nok anbefale det over først.  

Du lurer på om det er noen mulighet å få slippe gym på skolen - her igjen vil jeg faktisk oppmuntre deg til å snakke med helsesykepleier om hva som gjør at du evt. ønsker dette. Jeg forstår det litt slik at du synes det er vanskelig med gymmen fordi det kommer tanker om at du heller skulle vært hjemme og trent, og at du sammenligner deg mye med andre. Jeg forstår at det kan være slitsomt med mange slike tanker. Når en sammenligner seg mye med andre, så kan det gjerne også dukke opp mange vonde følelser. Hva tenker du om å ta en prat med helsesykepleier evt. gymlærer eller annen lære som du er fortrolig med, om hvordan du har det i gymmen, og om det er noe som kunne vært til hjelp for deg for at dette skal bli bedre for deg. Det kan være at det vil være bedre for deg å være med i gymmen, heller enn hjemme alene om det ender opp med at du overtrener hjemme? Kanskje det kan være mulig å få til en avtale hvor du kan få litt pause fra gymmen innimellom, at du kunne hatt noe annet å gjøre på skolen i denne tiden, gjerne sammen med noen. Det kan jo f.eks. være å ha samtale med helsesykepleier? Her deler jeg bare åpent noen tanker som jeg fikk, det er ikke sikkert det er beste løsningene for deg. 

Helt til slutt får jeg også lyst å si noe om ambivalens. Når jeg leser det du skriver, så får jeg inntrykk av at du kan kjenne en del på ambivalens også nå. Det vil si at man på en side ikke ønsker å bli sykere eller å følge de tankene som dukker opp, men samtidig innimellom kjenne at man får lyst å følge de tankene, eller at det er vanskelig å motstå tankene om f.eks. å trene mer eller spise på en viss måte. Vit at det er mange som strever med mat, kropp og trening som kjenner mye på ambivalens. Og det kan være utrolig forvirrende og strevsomt når det er slik. Igjen - desto viktigere å ikke stå i dette alene. Slik at du kan få hjelp til å la de friske tankene få seire og ta større plass. 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.