Spørsmål & svar

Dato: 22.mai 2024

Jente/kvinne, 

15 år

Oppkast har blitt en vane og eg veit ikkje lenger kvifor eg gjer det. Eg trur eg føler at eg har kontroll, men visst eg slutter eller ikkje spyr til magen er tom føler eg at eg ikkje er sjuk nok. Korleis kan eg slutte? Korleis kan eg likevell føle kontroll? Kva er èin god start? Vær så snill. Eg har følt mykje på blodtrykksfall og slikt når eg reiste meg for ikkje så lenge sidan ig no merker eg at halsen min gjer vondt, kanskje at eg har blitt litt avhengi av å kvitte meg med mat på denne måten at eg ikkje klarer å slutte eller tenke på mykje annet viss eg ikkje gjer det, meir irritabel og sure oppstøt

ROS svarer

Hei,
Takk for at du tar kontakt med oss. Det du beskriver høres veldig vanskelig ut for deg. Så bra at du søker råd her, når du har det slik.

Det er veldig fint at du prøver å sette ord på det som har vært vanskelig og at du ønsker å forstå hvorfor du bruker oppkast på den måten. Du lurer på om hva som kan være en god start for å få det bedre, og jeg tenker at det å snakke med noen om hvordan man har det, prøve å sette ord på følelsene sine og forstå hvorfor vi gjør noe er en kjempebra start.

Du skriver at du ikke klarer å slutte å kaste opp, for det er mange andre ting du tenker på, om du ikke gjør det. Jeg ble nysgjerrig når du nevner dette, synes at det er veldig viktig at du reflekterer over slike ting.
Jeg vet ikke om det kan være slik for deg, men for mange som sliter med anstrengt forhold til mat og som kaster opp, spiseproblemet begynte å utvikle seg på grunn av andre utfordringer.

For noen kan det være sånn, at oppkast avleder eller demper vanskelige tanker eller følelser, når man ikke har fått den hjelpen man trenger. Jeg tenker at det er veldig forståelig at vi trenger noe som kan hjelpe oss å håndtere vanskelige situasjoner, men oppkast er en metode som går utover livet på en veldig negativ måte i tillegg til at den løser ikke de andre problemene man sliter med. Jeg tenker at det er veldig imponerende at du prøver å finne ut av det på egenhånd. Men det høres veldig slitsomt ut for deg å stå i den situasjonen aleine. Det er viktig å søke hjelp når en sliter med anstrengt forhold til mat. Det er mulig å bli helt frisk, men de fleste vil trenge hjelp og støtte på veien mot tilfriskning.

Du lurer på hvordan du kan kjenne på kontroll på en annen måte. Det er et fint og viktig spørsmål. Jeg tenker at for mange er det å dele problemene og bekymringene sine med andre, som kan tilby støtte og hjelp, en bra måte å kjenne på mer kontroll.
Når vi står i noe veldig vanskelig og tungt helt aleine, kan alt oppleves som veldig kaotisk og man er ofte veldig sliten og overveldet og det er veldig forståelig at behovet for kontroll blir enda sterkere.

Jeg vil derfor oppmuntre deg til å snakke med noen om hvordan du har det. Både om det at du kaster opp, og om andre ting du tenker mye på som plager deg.
Jeg er bekymret for deg når du forteller om symptomene du kjenner på. Alt dette høres veldig slitsomt og vanskelig ut for deg. For mange det å snakke med helsesykepleieren på skolen eller bestille gratis time på helsestasjonen for ungdom var en bra start.

Her ønsker jeg å vise til en tekst hvor vi har samlet en del råd om hvordan en kan fortelle om dette til noen: den vanskelige samtalen.

Dersom du har flere spørsmål, eller ønsker å prate mer om dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i ROS på vår anonyme chat. Der kan man spørre om alt man lurer på, og kan for mange være en lettere måte å snakke om dette på.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS

ROS

NESTE AKTIVITETER

1. juli 2024
Trondheim
Ungdomsuke
19. august 2024
Bergen
Gruppetilbud for personer med overspisingsproblematikk
20. august 2024
Digitalt
Digitalt Kurs: Selvmedfølelse (Fullbooket)
2. september 2024
Digitalt
Kurs: Mindful Eating

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.