Gutt/mann,
Hei. Jeg har flere ganger prøvd å stille spørsmål men får bare 0 i kode, så jeg prøver igjen. I to år har jeg holdt meg til å småspise på 650-950 kalorier per dag, og fra januar til februar spiste jeg kun 19-100 kalorier per dag. Jeg gikk ned i vekt og ble undervektig. Men siden da har jeg begynt å spise igjen, og jeg har gått utrolig mye opp i vekt. I mars, april og mai gjorde jeg som tidligere år; småspiste på mat for 650-950 kalorier. Dette gikk jeg opp i vekt av på grunn av min ekstremt lave forbrenning. Og i juni begynte jeg å følge en kostplan etter veiledning av ernæringsfysiolog. Det gjorde alt tusen ganger verre. Jeg har nå gått enda mer opp i vekt, og vekta er den høyeste den noen gang har vært på. Ernæringsfysiologen sier at jeg ikke må gå tilbake til å spise for lite, at jeg trenger all energien som står på kostplanen, og at det bare vil bli verre om jeg begynner å spise lite igjen. Men jeg klarer ikke å håndtere eller akseptere denne vektøkningen. Jeg har gått opp minst 14 kilo, men tror jeg har gått opp 17. De rundt meg mener at jeg ikke kan ha gått mye opp i vekt. Men jeg kan både se, føle og måle det. Ernæringsfysiologen sier jeg ikke skal måle meg med henda for å ta kroppsjekk. Men jeg gjør det likevel. Og ALT har blitt dobbelt så stort. Når jeg sitter eller ligger på siden så får magen en stor rull og ansiktet mitt ser konstant hovent ut. Jeg har fått kommentarer på at jeg ser godt ut, og det gjør alt verre. Jeg skjønner det ernæringsfysiologen min sier om at det bare vil bli vanskeligere hvis jeg går tilbake til å spise lite. Men jeg takler som sagt ikke dette. I mitt tilfelle handler 70% av spiseforstyrrelsen om at jeg hater hvordan jeg ser ut og at jeg vil bli tynn som før. 30% handler om kontroll. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg MÅ gå ned i vekt. Problemet er bare at jeg synes det har blitt veldig vanskelig å kutte ned på kaloriene igjen. Det er akkurat som at kroppen min ikke vil tillate meg å redusere kaloriinntaket hvis det gir mening. Men jeg holder ikke ut denne vekten særlig mye lenger. Jeg har ikke blitt veid på tre måneder snart, men jeg VET at jeg har gått opp totalt 14-17 kg siden slutten av februar. Jeg var heller ikke så veldig undervektig til å begynne med heller, så da føles vektøkningen enda mer unødvendig. Hva skal jeg gjøre? Gjerne offentliggjør dette spørsmålet i tilfelle jeg ikke fikk noe kode.
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du tar kontakt. Tjenesten har vært nede tidligere, og dermed kan man oppleve å få kode 0. Vi beklager så mye for ulempen det har medført og håper du vil få dette svaret denne gangen. I de tilfellene hvor spørsmålene er lange og innebærer sensitiv informasjon, kan vi ikke legge ut offentlig.
Jeg forstår med det du forteller her at det er en utrolig vanskelig periode for deg nå. Du uttrykker at du ikke vet hva du skal gjøre, og det kan noen ganger være slik at man føler på en håpløshet og fortvilelse når det kjennes ekstra tøft. Jeg håper med dette svaret at du ikke skal føle deg så alene i det du står i, og at det kan gi noen perspektiver som kan bidra til mer håp.
Det første jeg lurer på med det du forteller her, er hvilken støtte og hjelp du allerede får. Du forteller om en ernæringsfysiolog du går til, men sier ikke noe om behandling eller samtaler med psykolog.
Du forteller også at du blir veid, og da får jeg et inntrykk av at det er noen som følger deg opp med vekten. Jeg lurer på om du får pratet med noen om det du forteller her- hva spiseforstyrrelsen handler om for deg. Du forteller om både utseende og kontrollbehov. Jeg lurer på om dette er noe du får satt ord på med noen, som kan hjelpe deg med akkurat dette.
Jeg tenker derfor med det du skriver inn med her, at det kan være lurt å få satt enda mer fokus på hva som kan bidra til opprettholdelse av spiseforstyrrelsen i ditt tilfelle, og hva som kan være til hjelp for deg.
Jeg ønsker å vise til en videoserie med fokus på menn og spiseforstyrrelser Mann nok, som kanskje kan være fin å se på. Der forteller flere menn om hvordan de opplevde det å streve med en spiseforstyrrelse, hva det gjerne handlet om for dem og hva som var til hjelp for å komme seg ut av det. Det kan være veldig individuelt hva som har ført til at man har fått det bedre, men kanskje noe av dette kan være til hjelp både for å ikke føle seg så alene i det man står i. Men også gi håp om at det går an å komme seg ut av en spiseforstyrrelse- selv om det kan føles umulig til tider.
Vil også sende deg støttende tanker og minne deg på at du er verdifull.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
