Spørsmål & svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss.  Jeg vil starte med å si at det er flott at du er i behandling for din spiseforstyrrelse. Jeg skjønner godt at du kan bli usikker på hvordan du kan snakke med dine barn. De er små, men samtidig så er det ofte slik at de får med seg at det «er noe» uten at de alltid helt skjønner hva det er. Det kan være vanskelig å vite hva man skal si og hvor mye man skal si.

Nå vet jeg ikke så mye om deres situasjon, og i hvilken grad dine barn evt. blir påvirket av din sykdom, så det blir litt generelle råd rundt hvordan det kan være lurt å prate med barn rundt sykdom i familien.  Barn er gode på fange opp både følelser og stemninger som er rundt dem, uten at de nødvendigvis forstår hva dette dreier seg om. Hvis barna går og kjenner på at det er noe, men får vite lite, så er det lettere for at de i stedet for å få informasjon bruker fantasien for å fylle tomrommet der noe mangler, og det er lettere for at de  kan gi seg selv skylden for at mamma er sliten, syk, lei seg ol.

Det er ikke nødvendigvis slik at du trenger å gå så mye i detalj. Det kan være fint å tenke på å tilpasse informasjonen til alder. En 3 åring vil naturligvis kunne forstå mindre enn en 5 åring. 

Ta utgangspunkt i hva barna så langt vet og har erfart, og hva de har ønsket mer informasjon om. Jeg kan tenke meg at det kan være litt utfordringer rundt måltider og det å skulle spise sammen. Forsøk etter beste evne å si det som det er, eks. at du er syk og hvordan dette med mat er for deg akkurat nå, hvis dette er en utfordring rundt bordet og ved måltider. Det kan være lurt å ha flere små samtaler med barna i stedet for å gi all informasjon samtidig, og man kan gjerne gjenta det man tidligere har snakket om ved en senere anledning, det kan hende de skjønner mer etter hvert.

Det viktige er å forsøke å få barna til å forstå mest mulig, men uten at de skal sitte igjen å være utrygge og bekymret for deg. De vil nok ha godt av å trygges i at du er i gode hender, at du får hjelp og at det kommer til å gå bra med deg. Er du fremdeles usikker, så kan det også være fint å prate med helsestasjonen om dette. Håper dette svaret var til hjelp for deg.

Men vennlig hilsen rådgiver i ROS