Spørsmål & svar

Hei, takk for at du tar kontakt. 

Det er vondt å se de man bryr seg om ha det vanskelig. Så bra at du oppsøker mer støtte i en slik situasjon du beskriver, og så fint at du ønsker å være der for henne. 

Mange som står nær en som har en spiseforstyrrelse, kan selv kjenne på mange vanskelige følelser som det er viktig å få satt ord på. Mange kan kjenne på fortvilelse og maktesløshet over å ikke kunne være til hjelp. Har du noen å prate med om dette? En venn, eller noen i familien? Det kan være viktig å få ventilert og satt ord på ting man føler på selv, for at det skal være lettere å være den støtten man ønsker. Jeg kan tenke meg at det må være vondt å føle at hun dytter deg bort. Man har jo bare så lyst å kunne være der for de man er glad i når de har det tungt. Kanskje man også kjenner på en sårhet over at situasjonen som startet bedre, har tatt en litt annen retning enn det man hadde sett for seg. Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere begge. 

Du lurer på hva som er best for deg å gjøre, og hvordan du kan takle dette på en god måte. Bare det å stille de spørsmålene, og undre deg over dette tenker jeg er verdifullt. Her er det ingen fasit, og du har lov å prøve og feile. Det er også du som best kan finne ut hva du trenger i denne situasjonen, men å tenke høyt sammen med andre kan være til god hjelp. Kan det være at du kjenner deg litt usikker på hva hun egentlig mente med tid for seg selv, og hva hun la i å holde kontakt fremover. Kanskje det kan være fint å ta en prat med henne om dette. Fortell henne gjerne hva du kjenner på, at du ønsker å være der for henne, men at avstanden gjør deg usikker på hvordan du kan være der. Vær nysgjerrig på hva hun trenger og hva hun tenker rundt det du forteller. Før en slik samtale tenker jeg også at det er viktig at du sjekker litt ekstra inn med deg selv. Du skriver at fortsatt har lyst å være der for henne, men samtidig er det også lov å kjenne at man ikke alltid klarer det. 

Når det kommer til å være der for en som strever med spiseforstyrrelse, så er det viktig å huske på at du kan ikke framskynde en tilfriskning, eller behandle henne. Som pårørende har man fort lyst å gjøre alt man kan for å fikse. Vær nysgjerrig på hvordan hun har det, og les deg gjerne litt opp på spiseforstyrrelse. Som syk vil det å føle seg hørt og forstått være til hjelp. Kjæresten din er også så mye mer enn sykdommen, og kanskje kan det å vise henne at du ser denne siden av henne være fint for henne. Bare det å gjøre noe "vanlig" eller hyggelig sammen. Jeg ønsker å tipse om noen konkrete videoer fra vår egen videoserie kom nærmere. Det er to videoer spesielt jeg vil tipse om, som kan være fin å se på, og som også gir en del råd: 

• Kom nærmere - kjæreste 
• Kom nærmere - hvordan kan man best hjelpe 

Vi i ROS tilbyr også rådgivning til de som står nær noen med spiseforstyrrelse. Dette er noe som kan gi rom for å sette ord på egne reaksjoner, samt få gode råd til hvordan møte den som er berørt. Både vår chat og rådgivningstelefon kan være fin å bruke.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS