Spørsmål & svar

Hei, så fint at du tar kontakt og ønsker å dele dette med oss. 

Jeg får inntrykk av at du selv ikke helt klarer nå å se at dette med mat og vekt har blitt et problem for deg, men at de rundt uttrykker bekymring. Og at det du ønsker her er å høre litt hva vi i ROS tenker om det du forteller. Hvorvidt dette er en spiseforstyrrelse er det nok bare fastlegen din som kan vurdere sammen med deg, ettersom diagnoser settes av leger med hensikt å kunne få rett på behandling. Men jeg deler gjerne noen tanker jeg får basert på det du forteller om. Og håper det kan være nyttig for deg for å selv kunne reflektere mer rundt hvordan du har det for tiden og hva du trenger videre. 

Det som er med på å avgjøre hvorvidt man har et problematisk forhold til mat, er hvor stor plass det tar, hvor mye det styret hverdagen og hvordan man har det. Som oftest kommer dette gradvis, og mange har problemer selv med å se at det har blitt et problem. Her kan du lese tidligere svar som svarer på: Hvordan vet jeg om jeg har en spiseforstyrrelse? Med alt du forteller høres det for meg ut som at tanker og atferd rundt mat og vekt tar ganske stor plass for tiden, og påvirker også i stor grad hvordan du lever. Det er vanlig at mange i starten av en spiseproblematikk/-forstyrrelse kan kjenne mest på mestringen det gir, og at det er vanskelig å anerkjenne og ta innover seg at det kan ha gått for langt. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om dette, det er mye bedre å få støtte og hjelp til å snu dette tidlig, enn at det skal få etablere seg et vondt mønster over tid. 

For mange kan vektnedgang begynne som et litt uskyldig prosjekt, et forsøk på å gjøre noe "godt" for seg selv. Du skriver selv at du gjorde det riktig i starten. Jeg vet ikke hva du legger i riktig, men det gir meg uansett en tanke om at du anser situasjonen din nå som mindre "riktig" i henhold til hva som er bra for deg(?). På få måneder har du gått ned ganske mye i vekt. Større vektnedgang, lavt matinntak har vist at kan sette i gang mer spiseforstyrrede tanker, som at man føler seg større enn man er, får et overfokus på mat, tall, kalorier, og rett og slett et mer tvangspreget atferd rundt mat og aktivitet. Mange kan fortelle at det å få kommentarer på vektnedgang e.l. kan virke triggende for å fortsette med den atferden man har.  

Mengden du beskriver at du spiser er alt for lite for å få dekket næringsbehovet. Jeg forstår at din samboer bekymrer seg for deg. Jeg kan tenke meg at det må være slitsomt for deg å spise så lite, og tillegg føle at man "må" gå så og så mye hver dag. Kanskje denne mestringen du beskriver dekker litt over det det underskuddet du er i akkurat nå. Jeg skulle gjerne visst mer om hvordan du faktisk har det for tiden. Jeg tenker at slik du beskriver at du har det, skal du ikke trenge å ha det. For meg kan det høres ut som at det er noe i deg som kjenner deg litt bekymret selv, mtp at du tar kontakt her og ønsker bekreftelse på om det de rundt sier er reell bekymring.  

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med noen om dette. Du skriver selv at du ler mtp. å snakke med fastlege, men jeg tenker at det vil være lurt. Kanskje du kan starte med å få sjekket litt blodprøver og generell status. Så kan du kjenne litt etter om du ønsker å dele noe mer etterhvert. Ellers er du også velkommen til å snakke med en rådgiver i ROS. Kanskje vår anonyme chat, rådgivningstelefon kan være fint å starte med. Vi har også individuelle samtaler (rådgivning, hjelp til selvhjelp) fysisk og digitalt ved våre sentre, hvor man kan få oppfølging over tid. 

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg videre.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS