Spørsmål & svar

Hei,

Takk for at du tar kontakt med oss. Ut fra det du skriver her så høres det ut som at dette med mat og trening har vært vanskelig for deg over flere år, men at det har variert litt i hvordan det utrykker seg. Det har vekslet mellom svært restriktivt matinntak og periode med mer normal mat, men da kompensering i form av store mengder trening. Det har vært mye fokus på kalorier og også noe oppkast, så dette forstår jeg at ikke kan ha vært lett for deg å stå i over flere år.

Du virker reflektert over egen situasjon, men opplever likevel at dette med mat er noe som er vanskelig.  Jeg vil rose deg for at du har søkt hjelp og hatt samtaler med en ernæringsfysiolog. Du skriver samtaler/behandling, uten at det kommer helt frem hvordan dette har vært for deg, eller over hvor lang tid dette har pågått. Det høres uansett ut som at det har vært fint for deg, og at dette har hatt en god effekt. Det at mat begynner å bli vanskelig igjen, og at tanker henger igjen kan jeg forstå at gir deg usikkerhet rundt hva som er lurt å gjøre nå.

Det med å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, etter å ha strevd over flere år, kan for mange ta noe tid. Det er også vanskelig å sette et klart skille mellom syk og frisk. Dette vil ofte være en glidende overgang, litt på samme måten som når man går inn i det. Det er helt normalt i en tilfriskning at man kan kjenne litt på at det blir vanskelig igjen i perioder. Det trenger ikke å bety at du er på vei tilbake der du var.

Det er forskjell på et lite tilbake steg og tilbakefall. Tilbakesteg kan sees på som et lite skritt tilbake, mens tilbakefall er mer beskrivende for å havne tilbake der man var i utgangspunktet.

Det som for mange starter med et ønske om å endre utseende, for å kjenne seg bedre, kan ha sammenheng med en lav selvfølelse, og tanker om at man ikke føler seg bra nok slik som man er, og at man må endre seg. Det kan være mange ting som er viktig og aktuelt å jobbe med for å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Å jobbe med mat, måltidsmønster og rigide regler er viktig. I tillegg kan det være nødvendig for mange å se litt på underliggende årsaker, og jobbe med disse, slik som selvfølelse eller andre ting som kan ligge til grunn. For noen er det også nødvendig å søke profesjonell hjelp i form av psykolog eller andre som har god kunnskap om spiseforstyrrelser. Her er det fastlegen som er inngangsporten til videre hjelp i det offentlige. Noen velger også å søke hjelp privat.

Det vil også kunne være slik at tankene du har rundt mat, kropp og vekt vil dukke opp innimellom, men de vil hos det fleste bli svakere og ta stadig mindre plass etter som tiden går. Det som kan være fint er å ha noen å snakke med i denne perioden, og fortelle noen om hvordan du har det. Det trenger ikke å være en behandler, men kan være en venn eller andre du kjenner at du stoler på.

ROS tilbyr også individuell veiledning, der du kan få prate med en fast rådgiver over tid. Dette kan være nyttig om du kjenner på at det er litt vanskelig i en periode etter behandling, og du er redd for at dette med spisingen skal bli et større problem igjen. Du kan lese mer om individuell veiledning her:  individuelle samtaler

Håper dette svaret var til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS