Jente/kvinne,
Jeg skjønner ikke om jeg har en spiseforstyrrelse eller ikke. Jeg føler ikke jeg er ille nok til at det faktisk er noe, og det virker det ikke som at noen andre gjør heller. Jeg tenker på mat hele tiden, går ikke over 1 time uten å tenke på mat eller kropp. Kan se hendene til noen andre og så sitte kjempe lenge å tenke på noen andres hender fordi de var mindre enn mine. Ser jeg en tynn person så kjenner jeg sjalusien gnager noe sykt, så jeg får lyst til å grine. Når jeg spiser usunt vil jeg grine og jeg tenker på det kjempe lenge, men selv om jeg er sur på meg selv for å ha spist noe så kan jeg finne på å spise noe usunt senere som gjør at jeg blir enda mer sur på meg selv! Skjønner ingenting. Jeg spiser fort 1000kcal om dagen eller med, så jeg spiser ikke veldig lite akkurat, og jeg går ikke ned i vekt lenger. Tenker hele tiden på når neste måltid er og hvor mange kcal det er, og måter jeg kan komme unna å spise, og unnskyldninger hvis folk spør om jeg har spist/skal spise. Har vært sånn her i 3 måneder (pleide å være sånn for ca 2 år siden også, men da klarte jeg å komme ut av det på egen hånd) . Jeg skjønner ikke om det er en spiseforstyrrelse eller ikke, og jeg føler jeg finner på ting, men hvis jeg hadde funnet det på så hadde jo folk vist om det, og det gjør de jo ikke for jeg prøver å skjule det… Er i bup men føler ikke de tror særlig på meg når jeg sier det er vanskelig med mat og kropp.
ROS svarer
Hei og takk for at du tar kontakt med ROS! Jeg forstår det slik at du føler deg usikker på om du har en spiseforstyrrelse eller ikke. Du nevner blant annet hvordan tankene om mat og kropp preger deg hele tiden, og hvordan det også påvirker følelsene dine når du spiser eller når du ser noen som er tynne. Det høres ut som du har vært gjennom noen utfordringer på egenhånd tidligere, og nå opplever du at det er vanskelig å få hjelp eller bli forstått av BUP. Jeg skal prøve å gi deg noen perspektiver og tanker rundt det du skriver, og hva du kan gjøre videre for å få den hjelpen du fortjener.
Jeg kan ikke svare deg på om du har en spiseforstyrrelse eller ikke, men jeg kan lime inn hva vi skriver om dette temaet på nettsidene våre:
Overgangen fra det å være opptatt av kosthold og trening til det å utvikle en spiseforstyrrelse, er gjerne glidende og diffus. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og/eller trening blir preget av tvang og ikke lenger er lystbetont, kan det være god grunn til bekymring. Under har vi satt opp noen spørsmål det kan være greit å reflektere over:
Bruker du mye tid på å bekymre deg over kropp og utseende?
Dominerer tanker om mat og planlegging av måltider store deler av dagen din?
Er du redd for å miste kontroll over hvor mye du spiser?
Unngår du en rekke typer matvarer av andre grunner enn allergi/intoleranse?
Er din kroppsvekt svært viktig for deg?
Er det ubehagelig for deg å spise i sosiale sammenhenger?
Blir du stresset eller får dårlig samvittighet hvis du ikke får trent når du hadde planlagt?
Bruker du mat eller fravær av mat til å regulere følelser?
Føler du ofte stress/skam/skyld etter at du har spist?
Selv om du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, trenger ikke det å bety at du har en spiseforstyrrelse, men det er gjerne et tegn på at du trenger å snakke med noen om hvordan du har det. Det å få satt ord på tanker og følelser rundt dette kan være avklarende og gi en større innsikt i egen situasjon. Ta gjerne kontakt med oss i ROS for støtte og råd.
De fleste som har en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige, mens noen er undervektige. Uavhengig av vekt kan en spiseforstyrrelse ha store konsekvenser både fysisk, psykisk og sosialt, og det er viktig at du får hjelp.
Når du skriver at du har vært i BUP, men føler at de ikke helt tror på deg, kan det være veldig frustrerende. Å dele slike tanker og følelser kan være krevende, og det er forståelig at du ønsker at de skal forstå deg bedre. Det er også veldig vanlig at personer som har utfordringer med mat og kropp kan føle at de "later som" eller at de skjuler hvordan de har det. Dette kan gjøre det vanskeligere for deg å få den hjelpen du trenger. Jeg vil derfor oppfordre deg til å prøve å være så åpen som mulig med BUP, og å forklare hvordan det føles for deg. Du fortjener å bli sett og hørt. Vi har også en podcastepisode som kan være nyttig å høre, som handler om når legen ikke mener en er syk nok. Den er HER.
Det kan også være nyttig å lese litt om hvordan du kan håndtere vanskelige samtaler rundt mat og kropp. Du kan finne mer informasjon her: Den vanskelige samtalen
Ta gjerne kontakt med chatten hvis du ønsker mer hjelp til hvordan du kan ta dette opp på ny med BUP eller legen din.
Hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Gi svar
Tusen takk for din hjelp!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd på dette nettstedet.
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider:
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.