Jente/kvinne,
Jeg går til en psykolog ukentlig og jobber med en del utfordringer jeg har i hverdagen, men vi har også hatt litt fokus på mat, kropp og vekt. Psykologen har gitt meg i oppgave å registrere alt jeg spiser og drikker hver dag i et eget skjema som vi går igjennom hver uke, men jeg er redd for hva psykologen tenker om det jeg registrerer og synes det er vanskelig å være helt ærlig både de gangene jeg overspiser, men også i de periodene jeg ikke spiser noe. Jeg har dårlig samvittighet for å lyve til psykologen min, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem for å gjøre situasjonen bedre. Jeg har ikke lyst til å fortelle psykologen at jeg har løyet en del om hva jeg har spist de siste månedene. Jeg er redd for hvilken respons jeg får om jeg er helt ærlig. I registreringsskjemaet skriver man også litt om hvilke tanker som oppstår hver dag, og der klarer jeg å være ærlig, men det blir ikke en god sammenheng mellom maten jeg sier at jeg har spist og tankene jeg har den aktuelle dagen. Hva kan jeg gjøre for å få en bedre relasjon med psykologen min og hvordan kan jeg fortelle at jeg ikke alltid er ærlig med registreringen av matinntaket? Håper dere kan gi meg noen nyttige tips som kan bedre situasjonen med psykologen min. Takk på forhånd! :)
ROS svarer
Hei,
og takk for at du skriver til oss. Så fint at du setter ord på dette, og på den måten kan få mer hjelp til hvordan håndtere dette. Det er forståelig at dette er vanskelig. For mange kan det være sårt å vise det man spiser i overspisingsepisoder til andre, fordi en kan kjenne på en del skam. Både over det man overspiser, men også fordi en kanskje unngår å spise. Det å unngå å være helt ærlig, kan da føles som en løsning der og da, men i ettertid kan en i tillegg føle på dårlig samvittighet. Og det kan bli en tilleggsbelastning.
Jeg forstår at det ikke er lett å bare fortelle hvordan det er, eller å fortelle at en ikke har vært helt ærlig. Men for å få mest ut av denne prosessen, vil det nok være mest hensiktsmessig å være så ærlig som mulig. Da vil en få mest ut av programmet, og få det bedre.
Hva om du ikke nødvendigvis ikke trenger å si at du ikke har vært ærlig, men heller starter fra og med nå å skrive det slik det er?
Dersom du ønsker å være ærlig, er jeg ganske sikker på at dette ikke er første gangen de opplever dette. Det de fleste er redd for, er reaksjonen til psykologen. Men om en sier at en ønsker å si noe en skammer seg for, vil den som tar imot ofte være veldig var på det og møte det på en god måte. Jeg kan bare forestille meg at psykologen vil sette pris på ærligheten.
Jeg vet ikke om dette var til hjelp for deg. Om du ønsker å prate mer med en rådgiver i ROS om dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på vår anonyme chat.
Ønsker deg lykke til videre med dette, og alt godt i behandling.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
