Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss, og på den måten får uttrykt hva du kjenner er vanskelig med dette. Det er mange som opplever at det kan svinge litt, være problematisk i perioder, men ikke føler at de er en spiseforstyrrelse. Og da føles det gjerne ikke helt riktig å kalle det en spiseforstyrrelse. Og det er helt greit. Jeg tenker at det er bra å få satt ord på det en synes er vanskelig, så kan vi heller utforske litt sammen. Håper at mine perspektiver kan være til hjelp for deg.

Det å ha et problematisk forhold til mat, kan komme til uttrykk på mange ulike måter og variere i perioder. For noen kan en overopptatthet av mat, starte med et ønske om å gjøre noe for seg selv. Det å forsøke å endre på matvaner, forsøk på å gå ned i vekt og spise mindre mengde eller kutte matvarer/matgrupper, kan fort føre til at en tenker mer på mat. Og dersom en får regler rundt mat som blir rigide, skal det lite til før en bryter noen av reglene. Og regelbrudd kan da føre til dårlig samvittighet og ytterligere vanskelige følelser knyttet mat. Noen opplever her at det oppstår en svart-hvitt tankegang rundt mat, som kan medføre at når en først bryter en regel, kan en like gjerne bryte alle reglene når en først er i gang. Dette medfører ofte mye skyld og skam, og for noen kan det oppstå et behov for å kompensere. For noen da, med oppkast/underspising. For noen blir dette et mønster en strever med daglig, mens for andre kan det å overspise og underspise om en annen, kun forekomme i blant. Likevel er dette noe som kan forsterke hverandre, og føre til et anstrengt forhold til mat. 

Det vi ser i det store bildet, er at regler rundt mat, kombinert med mye tanker rundt at en burde gå ned i vekt, ofte bidrar til at mat tar stor plass i tankene og følelsene, og påvirke de daglige valgene. Det som skulle være til hjelp, og bidra til trygghet og rammer, har ført med seg en overopptatthet som tar mye større plass enn en ønsker. I perioder hvor en ikke bryter regler, kan en føle at det går bedre. Mens i perioder en bryter regler og føler en mister kontroll, føler en at det er et problem. Og mange kan da skamme seg over at det har blitt slik, som igjen kan hindre en i å be om mer hjelp med det som er vanskelig.

Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette? Vit at det kan være store variasjoner når det kommer til hvor stor plass dette kan ta og hvilken mat en kjenner det er vanskelig å forholde seg til. Uavhengig av om en strever med overspising eller det å ikke spise, opplever de fleste at det er slitsomt i lengden når mat tar så stor plass. Det kan forklare hvorfor en kan kjenne seg sliten, til tross for at en spiser nok mat. 

Du lurer også på tips til å få mer energi eller å ikke crave søte ting hele tiden. For mange, vil det å jobbe med å spise mer regelmessig og nok til hvert måltid, bidra til mer stabil energi gjennom dagen. Når det kommer til mat en craver, kan det ha en sammenheng med at man har regler knyttet til akkurat den maten en forsøker å unngå. Det kan være nettopp slik mat en dermed vil crave litt ekstra. Og dersom en i tillegg ikke spiser jevnt, og det får bygget seg opp en sterk sult i tillegg, kan en merke at det blir vanskeligere å motstå slik mat. Så det å jobbe med mer aksept for all mat, og forsøke å jobbe seg bort fra reglene en har, kan også være til stor hjelp for dette. 

Dette høres kanskje lettere sagt enn gjort. Det er fullt mulig å få det bedre i forhold til mat, kropp og vekt. Men de fleste har behov for noe form for hjelp og støtte for å klare dette.
Om du ønsker å lese mer om hva ROS kan bidra med og vårt gratis samtaletilbud, kan du lese mer her. En må ikke ha henvisning eller en diagnose for å få hjelp med forholdet til mat hos oss.
Om du ønske å prate mer med en rådgiver i ROS rundt dette, kan du ta kontakt med oss på vår anonyme chat. 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS