Jente/kvinne,
: Hei. Jeg har anoreksi og vært syk i flere år nå. Behandleren min på dps vil at jeg skal legges inn på rasp. Jeg ønsker ingen innleggelse og går ikke med på frivillig behandling lenger, men jeg er visst ikke samtykke kompetent lenger heller. Jeg ble lagt inn på tvang på ahus i håp om at de skulle overføre meg til rasp på tvang, men møtte noen dårlige folk der som bare ville skrive meg ut. Foreløpig er jeg somatisk stabil, dvs ikke bra, men ikke akutt fare for at jeg skal dø, er heller ikke veldig undervektig nå. Behandleren min fikk vite fra rasp at for at jeg skal få plass der både frivillig eller på tvang må jeg via dps sin spise enhet (døgn), men der kan jeg bare legges inn frivillig. Er det noen risiko for at jeg likevel kan ende opp på rasp selv uten å gå via spise avd til dps? Ønsker ikke det og foreløpig føler jeg meg trygg på at det ikke kan skje siden ahus ikke samarbeider og jeg ikke kan legges inn på tvang på dps. Men er det noe som kan gjøre at det likevel kan skje? Dere synes kanskje det er dumt jeg ikke vil legges inn frivillig, men jeg klarer bare ikke og blir bare mer ødelagt. Vet jeg trenger det for å bli frisk da poliklinisk beh ikke er tilstrekkelig, men jeg orker ikke mer intensiv behandling nå og har mistet troen på at jeg kan bli frisk. Håper dere kan svare, på forhånd takk
ROS svarer
Hei, så fint at du vil dele det du står i her. Det høres veldig krevende og vanskelig ut å kjenne det slik du beskriver, og stå i alle de dilemmaene du beskriver. Jeg får inntrykk av at du kan kjenne på en del motløshet akkurat nå. Noe som er veldig forståelig med alt du forteller.
Du har en del spørsmål knyttet til behandlingsforløp, tvang og rettigheter. Ettersom ROS bare er et lavterskeltilbud, og ikke er involvert i behandling, har jeg dessverre ingen gode svar for deg når det kommer til dette, men vil på det varmeste oppfordre deg til å lufte dine bekymringer og spørsmål til behandler. Kanskje du kan ta med det du har skrevet her til behandler? Det er også mulig å ta en telefon til RASP. Dersom du synes at det er vanskelig - kanskje noen du står nær kan ta telefonen for deg?
Det å kjenne at man kan miste troen og håpet om å bli frisk kan være smertefullt og vondt. Samtidig er dette veldig vanlig for mange som står i sykdom over tid. Håp og motivasjon kan svinge mye. Det å kjenne på håpløshet og motløshet, betyr ikke at det er håpløst. Men det kan kjennes utrolig mørkt ut, og det kan være vanskelig å ta i mot hjelp når man kjenner det slik. Du skriver at du ikke ønsker å bli lagt inn frivillig - jeg får likevel et inntrykk av at noe i deg ønsker hjelp, men at det kanskje nå kan virke umulig å ta i mot hjelp.
Mange som tar kontakt med ROS kan fortelle at de kan ønske hjelp, men likevel kjenne på mye frykt og motstand knyttet til det å skulle gi slipp på spiseforstyrrelsen. Vi kaller dette gjerne for en ambivalens, som er ofte tilstede for mange med spiseforstyrrelse. For mange kan regler og uttrykk ved en spiseforstyrrelsen handle om behov for kontroll, og det kan være veldig skummelt å gi slipp på den kontrollen. Det kan være fint å utforske den ambivalensen man evt. kjenner på, og snakke med noen om det. Du er velkommen til å utforske dette mer på vår anonyme chat.
Jeg håper at dette kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
