Spørsmål & svar

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Det er leit å høre at du strever med dette, det må være utrolig slitsomt å stå i. Du sier ikke noe om hvor lenge du har strevd og akkurat hvordan dette er for deg, men jeg antar at dette er noe som påvirker livet ditt negativt i svært stor grad. Jeg undrer meg over hvorfor du ikke ønsker helsehjelp til å bli frisk, men samtidig så vet jeg at dette med overspising og bulimi for mange kan oppleves svært skamfullt, og at det for de aller fleste (i alle fall før man ber om hjelp) er noe som holdes hemmelig. Kanskje det kjennes litt sånn ut for deg også?

Det å bli frisk fra bulimi og overspising uten å få hjelp kan være utfordrende, men det er absolutt mulig for enkelte. Sånn generelt, så er det ofte lettere å bli frisk etter kort tids sykdomsforløp. Men samtidig ønsker jeg å gi håp, og dette er absolutt noe man kan bli helt frisk av, uansett hvor lenge man har strevd.

Det finnes ikke noe fasit svar på hvordan bli frisk, og veien inn og ut av en spiseforstyrrelse er forskjellig fra person til person. Å bli frisk kan  gå gradvis, og det er vanlig at det kan gå litt frem og tilbake før man kjenner seg helt frisk. Jeg vil gjerne komme med noen råd som kanskje kan være til hjelp for deg. Jeg vet lite om deg og din situasjon, så jeg vil understreke at disse rådene jeg kommer med her er mer generelle, og det er ikke sikkert at alt passer deg, eller er noe du kan kjenne deg igjen i.

Det er mye du selv kan gjøre, dette kan være noen viktige punkter å ta tak i:

• Endre tankemønsteret du har rundt mat og kropp, akseptere deg selv
• Innarbeide faste spisevaner, gjerne 4-6 måltid daglig
• Jobbe med selvfølelse
• Utforske rundt hva som kan være din utløsende og opprettholdende faktor

Med utløsende faktor, så tenker jeg på hva som satte i gang spiseforstyrrelse i utgangspunktet. Inngangen til bulimi kan for noen starte med slanking, og deretter at det blir vanskelig å være så restriktiv som man ønsker, noe som igjen kan føre til overspising og påfølgende oppkast. Det kan også være ubevisst trøst, og spising for å roe/dempe følelser. For noen kan det være en følelse av å ikke være god nok som man er, misnøye med egen kropp og en tanke om at man trenger å endre seg for å bli akseptert. Dette kan så resultere i en dårlig sirkel som opprettholder spiseforstyrrelsen, der man veksler mellom å spise lite, spise mye og det å kaste opp. Dette kan det være vanskelig å komme seg ut av uten hjelp og støtte.

For de fleste som strever med bulimi, så er det ikke så enkelt at man bare kan bestemme seg/slutte. Det vil ofte være en gradvis prosess og bedring der man benytter overspising og oppkast sjeldnere og sjeldnere, til det til slutt oppleves god kontroll. Det kan være vanskelig å stoppe med både overspising og oppkast samtidig, så et første steg kan være å bestemme seg for å stoppe med oppkast, og heller akseptere at overspising likevel kan forekomme i en periode. Hvis man samtidig jobber med å innføre faste måltid, og passer på at man spiser nok, og legger bort eventuelle slanketanker, så blir det lettere å unngå overspising.

Det å tenke begrensning i hva man kan tillate seg å spise, og å gå med slanketanker, kan virke triggende på trangen til å overspise. Ved å forsøke å akseptere kroppen slik den er nå, uten å tenke at den trenger å endres eller forbedres, så vil du lettere kunne våge å spise normalt. Det er også slik at hvis man stadig overspiser og kaster opp, så vil kroppens signaler som styrer sult og metthet være i ubalanse, dette  vil bedre seg over tid, og vil kunne normaliseres hvis du kan trygge kroppen og gi den jevnlig påfyll over tid.

Vil gjerne tipse deg om podcasten vår» Uforstyrra» som tar opp mange viktige tema. Her er en episode som jeg vil trekke frem: få bukt med overspising

I denne episoden presenteres et selvhjelpsprogram som kan være til hjelp for noen, og som man også kan få veiledning i hos ROS.

Håper dette svaret kan gi deg noen tanker rundt hva som kan være viktig for deg å fokusere på, og at du etterhvert vil få det bedre med deg selv. Om du trenger å prate mer rund dette, ta gjerne kontakt med oss på chat. Her vil du også kunne få prate litt mer rundt hva som kan være riktige skritt for deg på veien videre, om det skulle være behov for mer hjelp. Jeg vil til slutt anbefale deg å vurdere å søke hjelp, selv om du gir uttrykk for at dette er noe du ikke ønsker. Kan hende at dette ikke er så skummelt som du kanskje tenker at det er.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS