Spørsmål & svar

Takk for at du deler bekymringen din, det høres ut som du virkelig ønsker å være til støtte for niesen din som har en spiseforstyrrelse. Jeg forstår at det kan være utfordrende å vite hvordan man best kan bidra, spesielt når man bor i en annen by. Det er helt naturlig å føle at man står litt på sidelinjen som tante og onkel.

Siden du skriver at niesen din har hatt spiseforstyrrelse i flere år, så lurer jeg på om hun er i behandling for dette? Hvis ikke så kan du først og fremst bidra med å hjelpe niesen din til å ta kontakt med fastlegen sin.

Hvis vi skal gå ut fra at dette er noe som din niese allerede får hjelp med, så tenker jeg at det viktigste dere kan gjøre er å se personen bak spiseforstyrrelsen. Uansett hvor syk man er så har man noe i seg som også er friskt. Prøv å finne dette friske i henne og styrk dette. Dere kan for eksempel vise interesse i eventuelle hobbyer som hun har, eller ting som hun liker. Hvis dere møtes så kan dere finne på noe sammen som ikke har noe med spiseforstyrrelsen å gjøre. Den syke trenger å få være seg selv og bli behandlet som noe mer enn en diagnose. Å få være i livet som et «friskt» menneske gir ofte grobunn for motivasjon til å gi slipp på spiseproblemet.

Hilsen rådgiver i ROS