Spørsmål & svar

Hei, 

og takk for at du skriver til oss. Du lurer på hva du kan svare når noen snakker om bulimi. Her sies det ikke så mye om hva man må ta hensyn til. Er det slik at du selv har bulimi, og er usikker på hva du skal svare om noen snakker om bulimi? 

Mange som selv har en spiseforstyrrelse, kan kjenne at det er vanskelig å snakke om selve spiseforstyrrelsen, med andre rundt. Det kan for mange være godt å begrense det til et fåtall man stoler på, for å ivareta seg selv om man er midt i sykdommen. Dersom man får noen spørsmål man er ukomfortabel med å svare på, er det helt lov å sette grenser og si at man ikke ønsker å prate om det akkurat nå. 

Dersom man har bulimi, og ingen andre rundt vet det, er saken litt en annen. Da vil vi alltid oppmuntre til å snakke med noen om det. Her igjen vil det alltid være hensiktsmessig å prate med noen man har tillit til. Det kan for noen være nære relasjoner som foresatte, en nær venn eller en lærer eller helsesykepleier. Men om noen utenfor de aller nærmeste uttrykker en bekymring, vil kanskje noen kunne kjenne at det også kan være greit. For noen kan det være lettere å åpne seg med noen man ikke har en nær relasjon til. Her er det nok ingen fasit på hva som er rett eller galt.

For å oppsummere, så vil jeg nok si at det er lov å sette grenser for hvem man prater med om spiseforstyrrelsen. Men at det også er viktig å ikke gå med en spiseforstyrrelse alene uten at noen i nær relasjon vet om det. Da går man glipp av både støtte og nødvendig hjelp. 

Om dette kanskje ikke traff helt, eller om du kanskje vil tillegge mer info i spørsmålet, kan du gjerne skrive til oss på nytt. 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS