Jente/kvinne,
Hei, Jeg syns det er vanskelig å vite om jeg tilfredsstiller kriteriene for anoreksi diagnose og tør ikke ta dette opp med fastlege, eller psykolog da jeg ikke ønsker å bli stemplet som dramatisk. Min BMI nå er 18,5, men jeg «trives best» når den er 17. Jeg er fullstendig besatt av å ikke spise for mye. Dersom vekten viser at jeg har gått opp ett kilo får jeg fullstendig panikk for å miste kontroll og gjør det jeg kan for å gå ned den vekten igjen. Nå skal jeg utredes for osteoporose, fordi jeg brekker ben så lett og lurer på om det kan være en sammenheng mellom dette og en evt. spiseforstyrrelse, men jeg tør som sagt ikke ta det opp med fastlegen. Kan dere, ut ifra denne beskrivelsen, si noe om jeg ville «tilfredsstilt» anoreksi diagnose kriteriene?
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du skriver til oss. Jeg forstår med det du forteller her, at dette ikke er lett for deg å ta opp med legen din. Det å ha et slikt anstrengt forhold til mat og vekt, kan være ganske krevende å stå i. Og mange plages med en ambivalens i forhold til det å skulle oppsøke hjelp. På en side kan det være skummelt, fordi en ikke vet helt hva det vil innebære. Og en får gjerne noe ut av en form for kontroll, og kanskje også en form for mestring. Men på den andre siden kjenner en også på hvor krevende det kan være også. Det kan med andre ord være vanskelig å skulle gi slipp på det en får ut av dette også, selv om en ser at det også er noe som tapper en.
Det virker som du ønsker å være sikker på om dette er ille nok til å få hjelp med det, og dermed et behov for å vite om det du beskriver tilfredsstiller kriteriene for anoreksi. Vi kan ikke stille en diagnose, da vi ikke er helsepersonell. Men jeg kan si at det du beskriver her, er noe som virker problematisk og dermed noe som det hadde vært hensiktsmessig at legen din visste. Da kunne hen bedre forstå om det eventuelt er en sammenheng i utredningsprosessen for osteoporose, i tillegg til oppfølging rundt spiseproblematikken.
Du forteller også at du ikke ønsker å si dette til psykologen du går til, da du ikke ønsker å virke dramatisk. Mange som går til psykolog for å få hjelp med andre ting, men som også har utfordringer knyttet mat, kan vegre seg for å ta opp nettopp dette. Det kan være ulike grunner til det. Men det å være åpen om dette, vil kunne gi en større forståelsen for din situasjon, og dermed større muligheter for mer helhetlig hjelp.
Det å ha mat som mestringsstrategi, er ofte knyttet en del skam til for mange. Og det kan dessverre hindre en i å få mer hjelp med det. Jeg forstår at det kan sitte langt inne. Men dette er ofte psykologer og leger kjent med. De har nok møtt andre med lignende problematikk, og vet nok at dette er vanskelig å prate om.
For noen kan det å skrive til en lege/psykolog, være noe lettere. Da sørger en for at en får sagt det slik det er, og gjør det lettere å ikke trekke seg når en først er der i en samtale.
Om du ønsker å prate mer med en rådgiver i ROS om dette, og få mer råd til hvordan gå frem, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på vår anonyme chat.
Håper at dette var til hjelp for deg, og at du vil få riktig hjelp med dette.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Gi svar
Tusen takk for din hjelp!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd på dette nettstedet.
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider:
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.