Jente/kvinne,
Hei, helt siden jeg kan huske har jeg slitet med selvbilde av kroppen min og mitt utseende. Jeg har alltid elsket mat, og pleide å spise mat til jeg fikk vondt i magen da jeg var yngre. Nå i eldre alder har jeg slettet veldig med at jeg er og har følt meg større enn andre barn, og i 7 klasse klarte jeg p gå ned litt i vekt, men kom raskt tilbake i 8. over to år hadde jeg lagt på meg litt å veide 87kg i juni i fjor sommer. Jeg slet så mye p klarte ikke å gå ned i vekt slev om jeg trente , som førte til at jeg noen ganger spydde om maten min og gjorde selvskading to ganger. I fjor sommer i juni fikk jeg begynne på wegowy slanke medisin som jeg kombinerte med trening hver dag. Jeg kuttet ut alt sammen av godteri, kaker, brus osv. Spiste kun lavkalori mat og når jeg var sulten, var ofte to knekkebrød om dagen og litt middag. Dette pågikk i ca to måneder så begynte jeg gradvis å spise litt godteri igjen, i løpet av tre måneder ish hadde jeg gått ned 17kg. Jeg fortsatte fremdeles å prøve og gå ned i vekt men fikk det ikke til da de dårlige vanene kom tilbake med spising av godteri hver dag, og spising da jeg ikke var sulten, klarte fremdeles p holde vekten min da noen dager var veldig begrenset og andre dager ikke var det. I januar veide jeg 65kg noe som ville si at jeg hadde gått ned 22kg siden juni. Helt siden januar har jeg slettet med utseende men jeg startet p spise godteri igjen nå ( i desember/januar og februar spiste jeg ikke mye godteri lenger) og nå spiser jeg det igjen å i litt store mengder også, jeg tenker på mat hele tiden p jeg takler det ikke . Jeg har leker mat så mye at jeg hater det og jeg hater også det p tenke på mat hele tiden selv om jeg ikke er sulten. Jeg vil bare ned i vekt men jeg får det ikke til p jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg går på wegowy, på den minste dosen, men jeg vet ikke hva dette er . Mange av vennene mine er bekymret for meg , men de vet ikke at jeg går på wegowy, de sier jeg bør få hjelp og snakke om det med foreldrene mine men. De vet jo at eg bruker slanke medisin, og at jeg ikke er fornøyd med meg selv. Men jeg syns heller ikke det er noe å si til mamma siden hun kommer ikke til p virke forståelig p bare si at dette er tull, det jeg tenker og gjør . I tilleg hater jeg p spise godteri og usunne ting forran mamma siden hun sier sånn hvorfor spiser du det og alt sånn siden jeg klager jo på utseende mitt , vet at hun ser ut for meg men jeg må alltid skjule når jeg skal ha goteri fordi er som om at jeg får kjeft av å spise det . Kan dere hjelpe meg , hva bør jeg gjøre og innbiller jeg meg bare at dette er gale? Jeg vil gå ned litt til vær så snill hjelp, nå veger jeg 70kh og vil gjerne ned til 65-60kg, og jeg er 177 høy. Vær så snill hjelp meg med å få vekk tankene fra mat
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du tar kontakt. Så fint at setter ord på dette, og på den måten kan få mer råd til hva som kan være lurt å gjøre. Jeg ønsker å kommentere det du skriver, vise til hva en kan gjøre for å oppsøke mer hjelp og håper at dette kan være til hjelp for deg.
Du beskriver her at forhold til mat og forholdet til deg selv har vært vanskelig over lang tid. For mange som har et anstrengt forhold til mat, kan det svinge litt og det kan også komme til uttrykk på ulike måter. Både det å overspise, spise lite, veksle mellom mye og lite mat, få mer regler rundt mat og merke at tankene rundt mat tar større og større plass – er noe mange kan kjenne seg igjen i som problematisk. Du forteller også om en vektnedgang og ulike utfordringer knyttet dette etter at du begynte på Wegovy. Vektendring, kan for mange forsterke problemene en allerede har til mat.
Det som kan gjøre det ekstra vanskelig når det kommer til det å skulle be om mer hjelp, er at mange føler på mye ambivalens. En delt følelse av å ville ha hjelp, men samtidig en frykt for hva det vil innebære å gi slipp på deler av det. Mange føler at de får noe ut av det også? At det på en måte er til hjelp eller føles som noe en ønsker å ha for seg selv? Vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av det? En spiseproblematikk tar ofte mye, men det kan også gi noe. Og dette kan det være viktig å få satt ord på og forstå nærmere.
Jeg ønsker først å formidle at slik du beskriver det, skal du ikke måtte ha det. Du spør om du bare innbiller deg at det er gale, og det vil jeg ikke si. For meg høres det veldig vanskelig ut, og jeg anser det som et behov for mer hjelp.
Jeg ønsker her å si at det er fullt mulig å få det bedre, og at det er mye god hjelp å få. Det å anerkjenne selv at dette er problematisk, er ofte et viktig første skritt for å få det bedre.
Du forteller også her at venner er bekymret. Har noen i familien uttrykt bekymring også? Du forteller at dine foreldre vet at du går på Wegovy. Hvordan hadde det vært å starte med å fortelle dem hvordan dette har blitt for deg? Og kanskje dere sammen kan oppsøke lege og fortelle hvordan du har det og hvor stor plass dette tar i livet ditt? Jeg lurer også på om legen din har hatt noen oppfølgingssamtaler rundt bruken av Wegovy?
Et annet alternativ for mange, kan være å ta en prat med helsesykepleier om dette, om det kan føles lettere slik det er nå.
Dersom du er usikker på hvordan snakke med noen om dette, ønsker jeg å vise en tekst vi har skrevet som gir noen råd til hvordan ta dette opp med de nærmeste: Den vanskelige samtalen
Du er også hjertelig velkommen til å skrive mer med en rådgiver i ROS om dette, og få mer hjelp og støtte til å klare å be om mer hjelp.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
