Jente/kvinne,
Hei! Jeg har noen spørsmål. Jeg har atypisk anoreksi, og lurer på hvordan man egentlig blir frisk? Liksom hva kan man gjøre for at ikke all mat skal være så skummel? Også lurer jeg på om man kan si at man har anoreksi når man har atypisk anoreksi? Er liksom atypisk anoreksi en type anoreksi eller er det to helt forskjellige spiseforstyrrelser? Også lurer jeg på hvilken behandling jeg egentlig får… For jeg er ikke på FBT, det sier psykologen. Hun sier at hvis jeg går mer ned i vekt, så sender hun meg videre til FBT. Så jeg lurer på hvilken behandling det egentlig er? Det er bare hun, og ingen lege eller noe sånt. Hele familien min er heller ikke innblandet? Er ikke mitt tilfelle like alvorlig siden jeg ikke er hos FBT? Jeg har vært i behandling i 1,5 år nå, men jeg føler liksom ikke at det blir så veldig mye bedre? Tankene mine er fortsatt 90% om mat, jeg teller fortsatt kalorier til punkt og prikke, og jeg klarer ikke å slutte med det. Har dere noen tips til hvordan jeg kan slutte? For jeg vet jo at jeg må det for å bli frisk. Angsten for mat er mesten sterkere nå enn når jeg begynte i behandling, jeg har mye hjertebank, får plutselig kjempehøy puls, rask pust, skjelver osv. Dette skjer ofte på natten også, jeg bråvåkner, har mareritt om at folk gjemmer ting i maten min, at jeg plutselig har blitt tjukk og masse sånne «worst case» scenarioer. Tror dere det hadde vært lurt å sende meg til FBT? Tusen takk på forhånd<3
ROS svarer
Hei,
Så fint at du skriver til oss her. Du skriver at du har atypisk anoreksi og er i behandling, men at du har noen spørsmål knyttet til dette. Håper dette svaret kan være til hjelp for deg og at noe at det du lurer på kan bli oppklart.
Du stiller spørsmål ved om hvordan man kan bli helt frisk og hva en kan gjøre for at ikke all mat skal være så skummel. Dette er et veldig godt spørsmål, og det er nødvendigvis ikke et fasitsvar på dette. Likevel vil jeg si at det er mulig å bli helt frisk, men de fleste vil trenge hjelp og støtte på veien dit. For noen handler det om å utfordre seg på de tingene som er vanskelig når det kommer til mat, kropp og vekt, samt øve seg på å stå i de utfordrende tankene og følelsene som kanskje dukker opp i forkant, underveis eller i etterkant. For noen så vil det å arbeide med selvfølelsen og styrke denne også være nyttig mot å få det bedre. Tålmodighet er for mange også et viktig stikkord, da tilfriskning ofte er forbundet med fremgang og perioder med tilbakeskritt. Det kan ta tid å skulle gjøre seg kjent med nye mestringsstrategier, finne ut av egne grenser og venne seg til livet igjen som frisk.
Når det kommer til dette med forskjellen mellom anoreksi og atypisk anoreksi, så kommer det frem i helsedirektoratets faglige retningslinjer for spiseforstyrrelser at diagnosen atypisk anoreksi blir gitt når man «mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved anoreksi». Jeg vil også presisere at atypisk anoreksi kan være like alvorlig, utmattende og tungt som anoreksi. Når det kommer til dette med hvilken type behandling du er i, så vil jeg råde deg til å stille disse spørsmålene til behandleren din. Du skriver at du har vært en stund i behandling og at du fortsatt kjenner at de problematiske tankene knyttet til mat tar stor plass hos deg. For noen så kan det være vanskelig å tenke tilbake på hvordan det var tidligere og se om det er noe som har blitt bittelitt bedre, og forsøke å fokusere på de tingene som er til hjelp.
Du skriver også at du teller kalorier og lurer på hvordan du kan slutte med dette. For noen som har det slik så kan det være til hjelp å forsøke å rette fokuset mot noe annet når en kjenner en trang til å telle kalorier. Om tankene om å telle kalorier dukker opp, kanskje det er mulig å forsøke å jobbe med å akseptere at de er der uten å handle på dem. Se om det går an å rette oppmerksomheten mot noe annet som du liker å holde på med, f.eks. tegne, snakke med en venn, høre på musikk, ta en ansiktsmaske etc.
Du forteller også at du har en del mareritt med hjertebank, skjelving, rask pust og høy puls. Er dette noe du har fortalt til behandleren din eller til fastlegen? Dette høres veldig slitsomt ut for deg, og slik skal du ikke trenge å ha det. Det å snakke om slik ting med behandler og/eller fastlege vil for mange være fint, slik at en kan få noen råd eller verktøy for å håndtere det.
Det er også mulig å ta kontakt med oss på vår chat eller telefon, dersom dette er noe du ønsker å snakke mer om. Håper at svaret her kan gi deg noen oppklaringer for veien videre.
Med vennlig hilsen Rådgiver i ROS.
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider
Ordinære åpningstider:
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.