23.08.2024
Tekst: Line Orvedal og Marianne Clementine Håheim
Autismespekterdiagnose og personlighetsforstyrrelser er tilstander ROS stadig oftere møter i samtalerommet i kombinasjon med spiseforstyrrelser. Stadig flere får i dag autismespekterdiagnose, mange sent i livet. Forskning viser at så mange som én prosent av befolkningen kan befinne seg på autismespekteret. Samtidig er dette tilstander det er knyttet mange myter og mye stigma til. Vi vil derfor prøve å si litt om hva det egentlig innebærer å leve med en autismespekterdiagnose eller personlighetsforstyrrelse.
Mye av informasjonen i det følgende er hentet fra et webinar psykolog Lars Halse Kneppe holdt for frivillige i ROS, samt et webinar med psykolog Stine Laberg i regi av Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser (NKNS).
Personlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser er en gruppe lidelser som eksisterer på et spektrum og kan komme til uttrykk på ulike måter. Å ha en personlighetsforstyrrelse betyr ikke at man har forstyrret personlighet, men at man har opplevd en forstyrrelse i muligheten til god utvikling.
Mennesker med personlighetsforstyrrelser har ofte ikke fått lære å forstå og regulere følelser. Følelser kan være vanskelige å kjenne på, og fort bli svært sterke. Derfor kan det i sin tur bli vanskelig å forstå seg selv, sine omgivelser og sine nære relasjoner. Dette kan komme til uttrykk på svært ulike måter, enten gjennom isolasjon fra omverdenen, lavt eller ustabilt selvbilde, destruktiv adferd som selvskading eller i noen tilfeller utøvelse av vold mot andre. Dette er ikke personen sin feil, men et uttrykk for at nervesystemet deres fungerer annerledes. Dette kan gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen, og gå ut over både skole, jobb og fritid. Personlighetsforstyrrelser kommer gjerne til uttrykk i tenårene, men kan ha vart i flere år før en eventuell diagnose stilles.
Personlighetsproblemer er et dimensjonalt problem, og noe vi alle har i større eller mindre grad. Det er av den grunn alvorlighetsgraden i vanskene som blir avgjørende for om det kan karakteriseres som en diagnose med behov for hjelp og behandling eller ikke.
Personlighetsforstyrrelser vil som regel uttrykke seg gjennom utfordringer knyttet til selvet. Det kan dreie seg om usikkerhet rundt egen identitet og selvbilde, samt problemer med å regulere følelser. Utfordringer knyttet til det å fungere sammen med andre kan manifestere seg som vanskeligheter med å forstå eller verdsette andres perspektiv, og forstå hvordan andre kan oppleve det du gjør eller sier. Det kan også være vanskelig å stole på eller knytte seg til andre, som ofte resulterer i mangel på nære, trygge og langvarige relasjoner.
Som de fleste psykiske vansker og lidelser, er årsaken til at noen utvikler en personlighetsforstyrrelse, såkalt multifaktorell. Både genene og miljøet spiller inn, eksempelvis vårt medfødte temperament.
Pasienter med spiseforstyrrelser kan også ha en personlighetsforstyrrelse, men hvilken type og alvorlighetsgrad kan variere. Mens personer med anoreksi er observert å ha en overhyppighet av unnvikende og tvangspreget personlighetsforstyrrelse, har personer med bulimi og overspising oftere emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er viktig å understreke at mange etter tilfriskning fra spiseforstyrrelsen ikke lenger møter kriteriene for en personlighetsforstyrrelse, altså kan det tenkes at disse symptomene oppstår som en konsekvens av spiseforstyrrelsen.
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Når det gjelder emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, tidligere kalt borderline, kan dette være vanskelig å oppdage hos unge mennesker. Dette fordi ungdomstiden i utgangspunktet er en tid som kan gå litt opp og ned, og store endringer kan oppleves dramatiske. Samtidig kan det være utfordrende å regulere egne følelser med store emosjonelle svingninger.
Kjernesymptomet på en personlighetsforstyrrelse vil ofte handle om det man kaller mentaliseringsevne, altså det å kunne innta et annet perspektiv og se seg selv utenfra. Mange har en ambivalent tilknytningsstil, som bidrar til å gjøre det vanskelig å stå i relasjoner over tid. For utenforstående kan det være vanskelig å skulle vurdere kvaliteten på relasjonen, da det kan variere fra at man idealiseres i det ene øyeblikk, til at man ikke er til å holde ut i det neste. Dette kan fort oppleves som en form for manipulering, og vekke både frykt og skyldfølelse, mens det for den berørte kan være et tillært mønster. Det å sette tydelige grenser for seg selv kan bli vanskelig i relasjon til en som strever med en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, men er noe av det viktigste man kan gjøre for å bevare eller reparere relasjonen.
Å ha en personlighetsforstyrrelse betyr at man har lært seg noen mønstre over tid, men disse kan endres, for eksempel gjennom dialektisk atferdsterapi (DBT). DBT er en kognitiv atferdsterapi utviklet av psykolog Marsha M. Linehan spesifikt for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. I behandling øver man blant annet på å tørre å kjenne på en følelse istedenfor å prøve å bli kvitt den, så nervesystemet kan lære seg at følelser ikke er farlig.
Når det gjelder unnvikende personlighetsforstyrrelse skiller denne seg ofte ut ved at relasjonskvaliteten er annerledes, med mindre manipulering og lite tøying av grenser. Her kan vi snakke om et kontrollbehov som ikke blir dekket, og større grad av isolasjon. Personen kan tilbringe mye tid alene, og har ofte få redskaper og muligheter til å gjøre noe med livet sitt for å ta kontroll over det. Her kan en spiseforstyrrelse fylle et behov og oppleves som en effektiv løsning for å skaffe seg den kontrollen man savner.
Vil du lære mer?
Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) har utviklet et gratis, videobasert kurs for pårørende til mennesker med personlighetsforstyrrelse. Det finnes også en medlemsorganisasjon som heter Borderline Norge.
Autismespekterdiagnose
Autismespekterdiagnose (ASD) er en samlebetegnelse på ulike tilstander, og viser til at autisme har et stort spekter. Det kan være snakk om infantil autisme, også kalt barneautisme, Asperger syndrom, atypisk autisme eller uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD – NOS). Samtlige er tilstander som påvirker personens evne til samspill med andre, både når det gjelder kommunikasjon og adferd. Dessverre eksisterer det mange fordommer mot autismespekterdiagnose, og det er lett for å tenke i stereotypier på tross av hvor vid diagnosen er.
Hos barn med en autismespekterdiagnose fungerer hjernen annerledes enn hos andre barn. De fleste vil vise tegn på diagnosen i tidlig alder, allerede før fylte tre år. Alvorlighetsgraden kan variere stort, hvor noen vil trenge hjelp hele livet, mens andre kan fungere godt og klare seg selv som voksne.
For mange mennesker med ASD er det strevsomt å filtrere informasjon og inntrykk. De opplever seg bombardert av sanseinntrykk hele tiden, og informasjon som de ikke klarer å filtrere eller regulere. Det kan gi en opplevelse av å være overveldet, som gjør at veldig mange har tilleggsvansker, for eksempel depresjon, sosial angst eller spiseforstyrrelser. I tillegg er mange sensitive for stimuli, og tåler for eksempel lyd, lys, lukt og smak dårlig, og kan få sterke reaksjoner på dette.
Asperger syndrom
Asperger syndrom er en bred funksjonsbeskrivelse som kan si både veldig mye og veldig lite. Det er en type lidelse som handler mye om forståelsesvansker, rigiditet og utfordringer med sosialt samspill. Det kanskje viktigste å si om Asperger syndrom er at det er svært viktig å se forbi fordommene sine og møte mennesket slik som det er. Kjernevansker ved Asperger syndrom inkluderer rigiditet, sosial fungering og kommunikasjon og språk.
Rigiditet
Mange med Asperger syndrom har et stort kontrollbehov, som igjen gir et stort behov for forutsigbarhet og rammer. Det kan gjøre at man oppleves som veldig «låst». Denne rigiditeten kan forklare hvorfor mat kan bli vanskelig. Man kan bli veldig rigid på kosthold og lage seg mange regler, hvor det er ting man liker og ikke liker; ting man kan spise og ikke kan spise.
Mennesker med en Aspergerdiagnose lever ofte med høyt stressnivå. Mye av den rigiditeten man ser, er egentlig ikke rigiditet i personligheten deres, men et forsøk på å ta kontroll og gi seg selv forutsigbarhet i en verden hvor man er overveldet. Det er for mange inntrykk man ikke klarer å sortere. Rigiditeten blir ofte mindre hvis menneskene rundt kan tilby forutsigbarhet, rammer og struktur.
Sosial fungering
Mennesker på autismespekteret strever ofte med rolleforståelse, herunder mentalisering, perspektivtaking og turtaking. Samtaler kan bli preget av en følelse av hastverk. Det personer med Asperger syndrom tenker, oppleves som veldig viktig til enhver tid, så i samtale kan utsagn komme fort og tilsynelatende ute av kontekst. For personen selv virker det derimot naturlig at de må si det fordi de tenker på det, og føler sterkt rundt det.
Det man kanskje merker mest i samspill med mennesker på spekteret, er mentaliseringsevnen. De kan streve med å se fra et annet perspektiv, og med å se seg selv utenfra. De kan streve med å sette seg inn i andre menneskers tankeverden, og bli veldig låst i sitt eget utgangspunkt, som ofte er styrt av regler.Kommunikasjon og språk
Mange med Asperger syndrom har veldig godt språk, med stort og avansert ordforråd. Det er likevel ikke det same som god språkforståelse. Mye av det språklige er vanskelig for mennesker med Asperger syndrom, særlig det som gjelder non-verbal kommunikasjon. Det handler om alt som ikke blir sagt, eller blir sagt mellom linjene, og om hvordan vi leser og tilpasser oss hverandre. Hvis den delen er vanskelig, er det mye av kommunikasjonen som forsvinner. I tillegg er det vanskelig for mange å forstå doble betydninger. Mennesker med Asperger syndrom kan ha en veldig bokstavelig måte å kommunisere og forstå på, så ironi kan for eksempel være vanskelig.
På grunn av alt dette er mennesker med Asperger syndrom ofte vant til å ikke bli forstått. Den følelsen kan være tung, og mange kjenner på mye ensomhet, både fordi man strever med å forstå andre, men også seg selv. Hvis man mangler språk til å formidle egen opplevelse, blir man veldig alene med den. Mange har derfor en sensitivitet mot å bli misforstått, som kan føre til ganske eksplosive reaksjoner.
Spiseforstyrrelser og autismespekterdiagnose
Maj-Britt Posserud er overlege på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Bergen, og har forsket på autisme i mange år. I et intervju med NRK Vestland fra 2022 forteller hun at mennesker med autisme generelt sett ikke liker nye ting. De er følsomme for nye smaker, og kan derfor bli veldig ensidige i kostholdet, noe som kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse. I tillegg er symptomene på en spiseforstyrrelse ofte like symptomene på autisme, noe som gjør tilstandene vanskelige å skille. Mennesker med spiseforstyrrelser blir ofte veldig rigide, overopptatt av mat, og trekker seg tilbake sosialt. Dette er også typiske autismetrekk, forteller Posserud.
Forskning viser at flere jenter med anoreksi har autistiske trekk, som ofte har vært der lenge før spiseforstyrrelsen startet. Omtrent fire ganger så mange gutter som jenter får en ASD-diagnose. Jenter blir ofte oversett fordi de kan ha mindre tydelige problemer i hverdagen, og utredning blir derfor ikke gjennomført.
I artikkelen «Særinteresse: mat», som var på trykk i Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2018, skriver Henriette Sandven og Simen Storvik at våre retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser ofte ikke gir tilstrekkelig informasjon om oppfølging og tiltak for personer med autistiske trekk og samtidig spiseforstyrrelse. De peker på barn med autisme sitt behov for struktur og forutsigbarhet, som kan gi særegne utfordringer ved innleggelser. Forfatterne skriver at disse pasientene vil ha liten nytte av et høyspesialisert helsevesen med høy kompetanse på enkelttilstander, men heller trenge et helhetlig tilbud der en tar utgangspunkt i de grunnleggende vanskene.
Vil du lære mer? Se Autismeforeningen i Norge sine sider.
