Aktuelt

Ny film: Det vises ikke utenpå

Vi er veldig stolt av å kunne presentere vår nye film «Det vises ikke utenpå».

Se den her: https://www.youtube.com/watch?v=270GEBMeJE0

Stereotypier og myter

«Spiseforstyrrelser rammer bare jenter».
«Alle som har en spiseforstyrrelse er undervektig». «Spiseforstyrrelser handler om kroppens utseende».
«Det går ikke an å bli frisk fra en spiseforstyrrelse».

Dette er eksempler på noen av de mest utbredte mytene som eksisterer omkring spiseforstyrrelser. At slike misforståelser eksisterer, har mange negative og alvorlige konsekvenser. En av de mest uheldige er at de konstruerer en del stereotypiske trekk som for omverdenen kan oppfattes som kriterier for å være syk. I verste fall kan dette bidra til at pårørende og andre som har mulighet til å fange opp personer som sliter, fokuserer for mye på slike usanne sykdomskriterier. Dette kan føre til at mennesker som er syke uten å falle inn under disse kriteriene, ikke blir fanget opp eller tatt på alvor fordi det ikke «ser ut» som at de har en spiseforstyrrelse.

Sannheten er at de fleste som har, eller er på vei til å utvikle en spiseforstyrrelse, ikke vil kunne passe inn i noen av disse stereotypiske trekkene. Sykdommen rammer på tvers av både kjønn, alder og vekt, og de underliggende årsakene til at en person utvikler sykdommen, er svært sammensatte. Felles for alle er at mat har blitt en logisk mestringsstrategi for å håndtere vanskelige følelser. Den har blitt en måte å kontrollere noe på, en flukt eller distraksjon fra det som er vondt. Dette er vanskelig for andre å få øye på. Spiseforstyrrelsen vises ikke utenpå.

Skjeve fremstillinger av sykdommen

En av årsakene til at slike myter og misforståelser fortsetter å eksistere, kan være den skjeve fordelingen av fokus de ulike spiseforstyrrelsene får – både i behandlingsapparatet, i media og i samfunnet generelt.

Særlig media har de siste årene hatt stort fokus på åpenhet rundt psykiske lidelser, og flere profilerte personligheter har stått frem med sine egne erfaringer med spiseforstyrrelser. Likevel ser vi tendenser til at det er de mest dramatiske tilfellene som fremstilles – gjerne tilfeller der synlig undervekt, før/etter-bilder og vekttall står sentralt. Fremstillinger som dette vil bidra til å opprettholde de mytene som allerede eksisterer omkring lidelsen i samfunnet, og fortsette å gi et falskt bilde på hvordan en som er syk ser ut. I tillegg bidrar denne skjeve fremstillingen til økt skam og stigmatisering for de brukergruppene som ikke er representert.

Som brukerorganisasjon har ROS derfor et stort ansvar for å spre riktig informasjon om spiseforstyrrelser, og å vise mangfoldet av hvem og hvordan de rammer. I tiden fremover skal vi derfor ta et oppgjør med de mest utbredte mytene.

Animasjonsfilm

Med støtte fra ExtraStiftelsen har ROS vært så heldig å få samarbeide med det anerkjente byrået Mikrofilm, som har laget en animasjonsfilm om tematikken. Filmen har som mål å formidle riktig informasjon om sykdommen til befolkningen. I arbeidet med å forme filmens budskap har det vært viktig for oss å ta valg som skal gi et mer nyansert perspektiv på hva spiseforstyrrelser er, og vise sider som bryter med de mest utbredte misforståelsene.

Hovedpersonen i filmen er en ung mann. Vi får ikke vite hvilken spiseforstyrrelsesdiagnose han har, men har valgt å fokusere på de mekanismene som er felles for alle diagnosene. Det har også vært viktig for oss å synliggjøre den ambivalensen som mange som lider av spiseproblematikk har til å bli frisk. For pårørende og utenforstående kan det være vanskelig å forstå at spiseforstyrrelser for mange er en venn i begynnelsen – noe å holde fast ved som gjør at de klarer å mestre det som er vanskelig. Det har også vært svært viktig for oss å vise at det finnes hjelp å få, og at det er mulig å bli frisk.

Filmen retter seg i hovedsak mot alle som kan komme til å stå nær en person som er berørt av spiseforstyrrelser. Vi ønsker å formidle at man kan lide av en spiseforstyrrelse, eller ha et anstrengt forhold til kropp og mat, selv om det ikke nødvendigvis er synlig for omverdenen.

Med dette budskapet ønsker vi å oppfordre pårørende i form av familie, lærere, helsesøstre og andre som har mulighet til å fange opp den som er syk, til å se forbi ytre faktorer som kjønn, alder eller vekt, dersom de er bekymret for noen. Det er mange som kan ha det vanskelig – uavhengig av hvordan han eller hun ser ut utenpå.

 

 

^