Når gutter snakker om kroppspress

Artikkel

18.12.2018

Tekst: Psykolog Lars Halse Kneppe


Hver høst får jeg mulighet til å bli litt bedre kjent med mange av hovedstadens ferske elever på videregående – gjennom den årlige undervisningsøkten med psykisk helse i skolen.

For meg tilbyr det en unik inngang til å få et lite innblikk i hvordan ungdomstiden endrer seg for hvert nye kull som kommer. Trendene blir ofte tydeligere når du møter hele klasser enn enkeltindivider,  siden du også får se dynamikken og samspillet mellom ungdommene. Du får se hvordan de snakker sammen, hvordan de regulerer seg i møte med hverandre og ikke minst får du se hvordan de ser på hverandre.

I en hel økt snakker vi sammen om hvordan ungdom har det i dag og hvorvidt ungdomstiden har blitt vanskeligere med årene. Og til slutt snakker vi litt om forskjellen på gutter og jenter.

Kroppspresset

Når jeg spør ungdom om hvorfor de tror at det er flere unge som strever i dag enn tidligere, blir det alltid trukket frem kroppspress. Ungdom i dag opplever selv at de blir utsatt for et langt sterkere kroppspress enn tidligere.

I tillegg beskriver de det gjerne i sammenheng med fremveksten av sosiale medier, at de hele tiden føler seg vurdert av andre og at det er så lett å sammenligne seg med andre.

Når jeg spør videre om hvorfor de tror det er flere jenter enn gutter i tenårene som strever, kommer de gjerne tilbake til dette kroppspresset, som jentene føler at rammer dem hardest. Da jeg begynte i jobben min for fem år siden var guttene som regel alltid enige med jentene. Jentene brydde seg alt for mye om hvordan de så ut. Selv ga guttene mer faen. Så lo de litt og så bekreftende på hverandre. Men de likte å trene, helst hver dag. Og som regel ble de alltid litt stresset av tanken om å slutte med trening. De måtte trene, selv når de var syke.

Guttene snakker tilbake

De siste årene har det skjedd noe i dynamikken i klasserommene når temaet kroppspress kommer opp. Guttene har begynt å snakke tilbake. Guttene har begynt å svare at også de er utsatt for kroppspress og at det ikke bare er jenter som bryr seg om hvordan kroppen ser ut.

Med andre ord har de begynt å sette ord på noe som gutter lenge forsøkte å distansere seg fra, eller forklarte utelukkende som en kjærlighet for trening – men som over tid har vekket bekymring både hos helsesøstre og resten av hjelpeapparatet. For vi rundt har alle opplevd at dagens generasjon gutter lenge har snakket ekstremt mye om kropp og kroppsendring. Det var bare at ingen ville snakke om det og i hvert fall ikke med oss.   

Dagens generasjon gutter utsettes for og opplever mer kroppspress enn noen gang tidligere. Nå våger også noen å innrømme det. Riktignok ikke alle, men stadig flere. Og for hver gutt som våger å snakke om det sitter det kanskje fem gutter rundt og kjenner seg igjen.

Fremdeles snakker guttene gjerne om kroppspresset med en ironisk distanse. Kanskje føles det fremdeles tryggere å tulle litt med det, men for mange er dette allikevel et første steg mot å kunne snakke om det og ta det på alvor. De fleste av oss liker gjerne å teste ut litt hva som føles trygt å snakke om gjennom først å tulle litt med det. Så det må være lov. De må få tulle litt, samtidig som at vi rundt må ta tullet deres på alvor.

Når gutter snakker om kroppspress snakker de mye om musklene og særlig magemusklene. Det er magemusklene som er mest avgjørende for hvor fornøyd de er med egen kropp, deretter kommer brystet og overarmene. Bein og rumpe er fremdeles mindre viktig enn det er for jentene. Dermed følger det samme skillelinjer som for oss voksne. Jenter og kvinner er mest opptatt av kroppsdelene fra midjen og ned, mens gutter og menn er mest opptatt av kroppsdelene fra midjen og opp.

Tidlige endringsprosjekter

En trend som bør vekke bekymring er hvor tidlig dagens gutter forteller at de ble opptatt av kropp og hvor tidlig ute de er med å begynne på kroppsendringsprosjekter. Mange forteller at de begynte allerede i overgangen fra barne- til ungdomsskole. Med andre ord begynte de å forme kroppen sin før kroppen var klar for det og dermed lærte de seg alt fra ung alder at kroppen er noe som må endres eller bekjempes.

De lærer seg å utvikle en ambivalens knyttet til egen kropp som for mange vil være vanskelig å vokse av seg uansett hvor store eller markerte musklene blir. De lærer seg at kroppen egentlig er feil. Og sammenlignet med de bildene de bruker til inspirasjon og sammenligning vil kroppen alltid føles feil.

Uoppnåelige idealer

Skjønnhetsidealet for dagens gutter er uoppnåelig for de aller fleste av oss. Kroppene vår er ikke disponert til å være så ekstremt definerte som dagens skjønnhetsideal legger opp til.

For de aller fleste av oss vil det være fysisk umulig å beholde muskler over tid med en så lav fettprosent. Men det forstår ikke unge gutter, siden det virker oppnåelig ut fra de bildene de blir bombardert med på sosiale medier. For dem ser det ut som at hvem som helst kan få en 6-pack og at det nærmest er blitt den nye normalen.

En gutt på fjorten og et halvt år fortalte meg at nå var 8-packen blitt til den nye 6-packen. Han tok bilder av magen sin hver eneste morgen. Så sendte han bildet på Snap til en kamerat av seg for sammenligning. I to år hadde de utvekslet daglige mage-snaps. Fremdeles var ingen av dem helt fornøyd, men begge håpet å bli klare til videregående for der måtte alle ha 6-pack. Det hørtes nesten ut som en forutsetning for å komme inn på linje med karakterene.

Det tenker jeg at sier noen om presset mange unge lever med i dag både i hverdagen og på sosiale medier. Og det mest skremmende med det hele er at det på sosiale medier fremstår som at det tilsynelatende perfekte er så oppnåelig og ser tilnærmet hverdagslig ut.

Det er ikke lenger den nødvendige distansen til dagens rollemodeller og forbilder som det var tidligere. Alt fremstår nå som oppnåelig og innenfor rekkevidde. Det står bare på deg.  Også du kan bli like fantastisk eller perfekt. Alle andre klarer det jo.

Med det presset som dagens ungdom vokser opp med, krever det en enormt sterk psyke å stå i mot, en psyke som vi ikke kan forvente at unge gutter og jenter har hatt tid til å utvikle.

Flere artikler

I første halvår av 2023 fikk over 500 norske barn (over 12 år) utskrevet slankesprøyter.
I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.