«Sentralt i den dype skammen står følelser som maktesløshet, ensomhet, hjelpeløshet, verdiløshet og håpløshet. Denne dyptgående skamfølelsen skaper stor menneskelig smerte og leder trolig til mange alvorlige psykiske og kroppslige sykdommer.»
For en god del år tilbake var jeg deltager på en konferanse på Litteraturhuset i Oslo med tema skam – og skamlidelser i regi av Modum Bad. Dette var for meg nokså banebrytende, og ikke minst spennende å skulle få vie en hel dag til denne dyptgripende følelsen, som fremstod både diffus og fortiet.
Siden den gang har begrepet skam fått adskillig mer oppmerksomhet, og benyttes i dag i større grad i vårt dagligspråk, og ikke minst innenfor psykisk helse-feltet. Nettserien Skam, som kom ut i 2015, ble mottatt av seerne med åpne armer og gjorde braksuksess også internasjonalt. Flere har i senere år skrevet bøker om tematikken og det har blitt publisert en rekke fag– og forskningsartikler knyttet til skam. Men hva er egentlig skam? Kan vi forstå den? Og viktigst, hvilken betydning har skam for våre liv og vår helse?
Skam kan sies å være en sosial følelse som oppstår når vi ser oss selv med andres øyne og opplever det vi ser som negativt. Skam er en følelse som oppstår i møte med den tenkte andre, og skaper redsel for at vi blir vurdert som uattraktivt eller feil.
Skam kan springe ut av frykten for andres fordømmelse eller avvisning. Det er en emosjonell respons som kan ha dype psykologiske effekter, og knyttes til følelsen av å ikke være god nok, eller ønsket om å leve opp til visse standarder.
I dette ligger det implisitt at skam er sterkt knyttet til vår selvfølelse, og til vår væren. I en artikkel skrevet av psykologspesialist Sondre Risholm Liverød sier han at selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe. Med andre ord betyr det å ha en god selvfølelse å betrakte seg selv som en verdifull person som fortjener å bli elsket. I motsatt fall, når selvfølelsen er blitt skadelidende, vil skamfølelse gjøre seg gjeldende.
Ordet skam kan fort assosieres med noe gammeldags, som f.eks. skammekroken, et velkjent uttrykk som bærer preg av våre forfedres tenkning og praksis når det gjaldt barneoppdragelse. I vår moderne tid kan det se ut til at skambegrepet har endret karakter. I dette ligger det at skammen har flyttet seg, og gått fra å være en mer kollektiv norm til å bli en individuell norm. Dette kan bidra til at skammen har blitt vanskeligere å få øye på.
Den gamle skammen kan sies å være mer avgrenset til tema som seksualitet og annerledeshet. I dag finnes skammen i større grad i vår sårbarhet, hjelpeløshet og ensomhet. Den er mer utflytende og grenseløs, og derfor også svært utydelig.
Ulike typer skam
Det er viktig å skille mellom den sunne skammen og den usunne skammen. Den såkalte sunne og ufarlige skammen gir mening og er fruktbar i kraft av å hjelpe oss til å korrigere vår sosiale adferd. Sunn skam handler om å la andre få ha noe for seg selv, og om respekten for andres grenser. Den gir oss beskjed når vi har oppført oss på en måte som har krenket eller skadet andre. Sunn skam kan beskrives som et signal i kontakten mellom mennesker om at noe er kommet på avveie og må repareres. Denne skammen lærer oss noe om livet og om det å omgås andre.
Den langt mer usunne skammen stikker betraktelig dypere, og omhandler følelser som «jeg er feil» og «det er min skyld».
Når skammen får øke i styrke, vil den spre seg til store deler av menneskets følelser, tanker og handlinger. Den hemmer livskvaliteten og truer vår selvfølelse. Mange vil i kraft av truet selvfølelse gjøre forsøk på redde denne ved å bygge opp en mer prestasjonsbasert selvfølelse.
Som G. Larsson så treffende skriver: «i sin lengsel etter å være mer, er det en risiko for at en heller begynner å gjøre mer.»
En endrer sitt fokus fra det som kalles værekraft til gjørekraft. Denne formen for kompensering fører ikke frem i seg selv, men gir en opplevelse av å kunne kontrollere seg selv, og alt det som måtte ligge på lur og som kan komme til å avsløre ens utilstrekkelighet og mislykkethet. Men på tross av et energisk prestasjonsnivå og streben etter perfeksjonisme, etterlates et stort tomrom og manglende livsglede. Depresjon- og angst-lidelser, spiseforstyrrelser, selvskading, rusavhengighet og utbrenthet kan alle være resultat av skadet selvfølelse utsprunget fra skam.
Når skammen ytterligere øker, blir den til en form for skam som etterlater seg følelser av å være defekt. Sentralt i den dype skammen står følelser som maktesløshet, ensomhet, hjelpeløshet, verdiløshet og håpløshet. Denne dyptgående skamfølelsen skaper stor menneskelig smerte og leder trolig til mange alvorlige psykiske og kroppslige sykdommer.
Veier ut av skammen
Initiativtakeren til konferansen i Oslo, PH.D./psykolog Gry Stålseth, uttalte i sitt foredrag at vi kan betrakte skam som selve drivkraften i de fleste psykiske lidelser. På bakgrunn av hennes påstand, og med kunnskap om skammens endrede innhold i moderne tid, bør skamlidelser etter mitt skjønn absolutt betraktes som en tilstedeværende helseutfordring.
Men hva er så kuren? Finnes det veier ut av skamlidelser?
En forutsetning for å kunne gripe skammen er å kunne begripe den. Vi trenger et begrepsapparat som kan gjøre oss i stand til å forstå alle våre følelser, og et allmenngyldig språk som kan romme skambegrepet. Vi trenger behandlere, terapeuter, hjelpere og medmennesker som i større grad snakker det samme språket. Jeg sier meg helt enig i psykologspesialist Didrik Heggdals budskap under selve konferansen at behandlere og terapeuter i større grad må våge å flytte fokus bort fra løsningsorienterte «I will fix you»-metoder, til å være genuint opptatt av hvordan det er å være menneske i verden.
Som Gry Stålseth også var inne på, må vi våge å snakke om det som virkelig opptar mennesket, det være seg religiøse eller eksistensielle temaer, og være nysgjerrige på hvordan menneskets følelsesliv er koblet sammen med disse temaene. Dette vil kreve en holdningsendring i behandlingsverdenen, og samtidig innebære at profesjonelle hjelpere i større grad må forholde seg til sine egne følelser og tanker, og til syvende og sist, sin egen skam.
Tekst: Line Orvedal, ROS – 27.10.2024
