Mindful Eating – tilbake til kroppens behov

Artikkel

04.03.2018

Tekst: Nina Hvidsten, ROS

Med støtte fra Extrastiftelsen har ROS fått muligheten til å utvikle et nytt tilbud, rettet spesielt mot personer med overspisingsproblematikk. Dette er et gruppetilbud som handler om «mindful eating», på norsk «oppmerksom spising»

Men hva er egentlig mindful eating? Og hvordan kan det hjelpe? Vi har spurt vår egen generalsekretær, Irene Kingswick. Hun er prosjektleder, instruktør i mindfulness og mindful eating og brennende ildsjel for personer med overspisingsproblematikk. 

– For meg innebærer mindful eating å bli mer oppmerksom på hva som skjer når vi putter noe i munnen. Det handler om å fininnstille sansene, finne forbindelser og bli bevisst hvilken funksjon maten har, forteller Irene.

– Videre handler mindful eating om å bli oppmerksom på kroppens sult og metthetstegn og bruke disse signalene til å veilede beslutningen om når du skal begynne eller slutte å spise, i motsetning til å følge en streng diettplan.

Innen mindful eating snakker man om å finne tilbake til sansene våre. Kan du forklare hva som ligger i dette?

– Fra vi er liten er vi fullt tilstede med alle sanser. Vi ser, lukter, føler og smaker på alt rundt oss, og kroppen sier klart og tydelig ifra hva den har behov for. Vi er da i kontakt med det som kalles «cellesult». Et kroppslig behov vi som voksne kan kjenne igjen når vi har trent veldig hardt og for eksempel kjenner tørst, eller om en er gravid og har intenst behov for en spesiell matvare.

– Etter hvert som vi vokser opp blir vi i større eller mindre grad påvirket av våre foreldre, barnehage, skole og andre rundt oss. De forteller oss gjerne når vi skal spise, hva vi skal spise, når man skal slutte å spise og kanskje til og med at man må spise til tross for at man ikke ønsker det. Som voksen er derfor mange blitt avstengt fra sine egne sanser og andre faktorer styrer når man skal velge og spise mat.

– Med mindful eating lærer vi å få kontakt med sansene og kroppens egentlige behov igjen, sier Irene.

I programmet «Line fikser kroppen» tester Line ut det som de om hverandre kaller intuitiv eating og mindful eating, der hun skal lytte til kroppen sin og spise det kroppen vil ha. Resultatet blir fråtsing av ostepop, chips, sjokolade og godteri, medfulgt av en heller ubehagelig følelse. Har dette egentlig noe med mindful eating å gjøre?

– Nei. Dette er et eksempel på det motsatte – hvor man ikke har kontakt med kroppens behov. I mindful eating snakker vi om ni ulike sulter hvorav den ene er såkalt «hjertesult». Dette er en psykisk sult som stammer fra at man savner noe annet. Man kjenner på en tomhet, et savn, en ensomhet eller annet som man forsøker å fylle med mat, og da typisk mat med mye sukker og fett som aktiverer lykkehormonene våre.

– Kommer vi mer i kontakt med vår egen kropp, vil vi i større grad forstå denne psykiske sulten og velge å forholde oss annerledes til den. Med økt bevissthet om hvor behovet kommer fra, kan du velge om du ønsker å kjøpe den fristende rosinbollen selv om du er helt mett. Om du velger å gjøre det, er det helt greit, men da har du hvertfall tatt et bevisst valg, forklarer Irene.

Har mindful eating noe med sunnhet å gjøre?

– Hvis vi tenker sunnhet i den kontekst å ta vare på egen kropp og ha det bra både fysisk og psykisk, så tenker jeg mindful eating og sunnhet henger sammen, sier Irene.

– En sunnhet som ikke har noe med regler å gjøre, en sunnhet som handler om å være tilstede i egen kropp, en sunnhet som innebærer glede og optimisme. Sunnhet blir ofte fremstilt som så alvorlig og innskrenkende. Jeg mener man ikke kan snakke om sunnhet om man ikke inkluderer både helse og livsglede.

Hvorfor og hvordan vil mindful eating kunne hjelpe noen med en spiseforstyrrelse?

– Mindful eating passer ikke for de med anoreksi-relaterte spiseforstyrrelser. For dem med bulimi og overspisingslidelse er det imidlertid et flott verktøy og forskning viser at deltakerne gjenvinner kontakt med fysisk sult og metthetsfølelse, overspisingsepisodene minsker og størrelsene på disse blir mindre.

– Så å si alle med en spiseforstyrrelse har koblet seg av kroppen og har vanskeligheter med å forholde seg til den. Mye foregår i hodet av tankekjør, grubling og uro. Tilbakemeldingene jeg har fått fra dem som har forsøkt mindful eating, viser at det å igjen erfare egen kropp og ha med seg alle sansene når man spiser, er svært positivt. Når du litt etter litt lærer deg å kjenne forskjell på om «suget» du kjenner i magen skyldes et behov for næring, eller om det rett og slett er et substitutt for noe annet, er det lettere å endre adferd. Etterhvert kan man bevege seg bort fra en impulsdrevet adferd der det er vanskelig å holde fast i mål og beslutninger. Man øver seg på å holde fokus over lenger tid, beskriver Irene.

Men hva gjør man da med de vonde følelsene som tidligere har blitt fortrengt med mat?

– Ja, det er et godt spørsmål. For det er jo ingen tvil om at spiseforstyrrelsen for mange er en livbøye, noe en trenger for å mestre livet. Men gjennom mindful eating har du mulighet til å komme i kontakt med det som ligger under den destruktive adferden –finne ut hva du trenger for å komme deg ut av den vonde sirkelen. Enten det er å finne ut av dårlige relasjoner, oppsøke behandling eller finne arenaer for mestring. Du kan komme inn til kjernen av problemet som gjør at man kan sette i gang en prosess. For meg er elementene av selvmedfølelse svært viktige. Selvmedfølelse som helt enkelt handler om å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn.

I hvilken grad tenker du det å lære mer om mindful eating kan ha en forebyggende effekt i forhold til utvikling av spiseforstyrrelser?

– Elementene i mindful eating er universelle. Ved å tillate sansene å ha den plassen de skal ha, ved å lære barna å lytte og stole på kroppen sin, tror jeg vi kunne forhindret mange tilfeller av spiseforstyrrelser. Det er essensielt at vi selv erfarer matens virkning i egen kropp, vi kan ikke predikere sunnhet med en bøtte med regler. I samfunnet rundt oss florerer det med fristelser. Har vi ikke kontakt med oss selv og sansene våre, gir vi etter for dem. Å få elementer fra mindful eating inn i både barnehage og skolen ville vært ekstrem billig forebygging av både overvekt og annen spiseproblematikk.

Hvis vi kunne tenke oss å forsøke å spise litt mer oppmerksomt, har du noen forslag til oss?

– Ofte sier vi at man en gang per dag, skal prøve å spise med full oppmerksomhet i fem minutter. Det innebærer da at man ser på tallerkenen – tar inn fargene, luktene, registrerer matens form og tekstur. Legg merke til hva som skjer når du vet at du snart skal spise, de fysiske og psykiske reaksjonene. Hva velger du først? Hva på tallerkenen har kroppen din mest behov for akkurat nå? Reflekter gjerne også over hvor maten kommer fra og kjenn på en takknemlighet for at akkurat denne maten har kommet frem til ditt fat.

– Tygg flere ganger enn du pleier, smak mer og kjenn etter. Kjenn hvordan det føles når maten er i munnen, når du svelger og kjenn at maten lander i magen din. Legg bestikket ned mellom hver bit. Utover i måltidet – kjenn etter hvor mett du er på en skal fra 0-10, der 0 er utsultet mens 10 er ubehagelig mett. Øv deg på å stanse når du er behagelig mett.

– Mange tror man må spise alene for å kunne spise med oppmerksomhet, men det er ikke tilfelle. Synes du det er ubehagelig å spise sammen med andre kan det være lurt å gjøre mer av det. Finn ut hva ubehaget kommer fra og øv deg på å være i det. Sakte men sikkert vil opplevelsen din av å spise sammen med andre kunne bedres.

– Gjennom økt oppmerksomhet, økt bevissthet og økt tilstedeværelse i oss selv og i det vi gjør, blir vi satt i stand til å treffe bedre valg og endre adferd som ikke gjør oss godt, avslutter Irene.



→ Les mer om mindful eating-tilbudet til ROS

Flere artikler

I første halvår av 2023 fikk over 500 norske barn (over 12 år) utskrevet slankesprøyter.
I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.