Mer kropp, mindre kroppspress?

Artikkel

Tekst: Linn Bæra, Cathrine Nitter og Nina Hvidsten. Teksten er skrevet med utgangspunkt i Carina Carlsens kommentar i kvinneguiden

Kan mer kropp bidra til mindre kroppspress? Ja, mener Carina Carlsen. Nei, mener vi.

Carina Carlsen viser frem kroppen sin med mål om å bidra til mer åpenhet rundt det faktum at vi alle er forskjellige, og inspirere til selvaksept. Men i et samfunn der fokus på den ytre kroppen er enormt, mener vi at mer kropp virker mot sin hensikt.

Et selvforsterkende utseendefokus.

”Hurra, de viser frem cellulittene sine”. Når noen som avviker fra medias marginale ideal viser frem kroppen sin, heies det frem. Det er viktig at vi jobber for økt aksept av alle kropper, men dette gjøres ikke ved å sensasjonalisere en vanlig kropp. Når utseende, vekt og kropp kommuniseres i alle kanaler blir det fort en selvforsterkende utseendedebatt med økt kroppspress som effekt.

Psykolog Sylvia Blood hevder i boka si «Body works» at kroppslig misnøye i befolkningen ser ut til å ha vokst parallelt med forskning på nettopp dette. Jo mer forsking på feltet- jo flere sliter med misnøye rundt egen kropp. Sylvia Blood har et viktig poeng. Jo mer vi snakker om noe, og setter tema på dagsorden- jo mer fokus får det.

Kropp + Lykke = Sant?

Kroppsfokus kobles sterkt til status og lykke og fremvises som en svært viktig del for av vår selvfølelse og selvverdi, noe som styrker kroppspresset ovenfor barn og unge, så vel som voksne.

Mange unge vokser opp med forståelsen av at selvfølelse handler om å ”godta og elske kroppen slik den er”- ditt psykiske velvære reduseres ned til dreie seg om hvordan du opplever ditt fysiske utseende. Selvfølelse handler om vår verdi som mennesker- hvor verdifulle vi kjenner oss. Det handler med andre ord om langt flere komponenter enn bare hvordan vi ser ut. Men når vi snakker om kroppens ytre som en helt sentral komponent for å kjenne oss bra, så kan det for mange bli slik. Det blir lett å tenke at «jeg kunne vært lykkeligere om jeg bare hadde vært litt tynnere, finere» og så videre.

En kropp er en kropp, uavhengig av fasong, vekt, farge og størrelse. Kroppen vår er et fantastisk maskineri som gjør at vi kan puste, hoppe, danse, elske og leve. Vår kropp har en funksjon, noe som vi ser ut til å ha glemt i dagens samfunn der alt handler om hvordan en kropp ser ut. Kroppen er bærer av signaler, kunnskap og sansing. Fokus på den indre kroppen; kroppens muligheter, opplevelser og ressurser, gir positive holdninger til kropp. Holdninger som rommer ulike kropper og bygger motstand mot ensartet kroppspress.

Forskning fra Gøteborgs Universitet viser at det er tre ting som kjennetegner ungdom som er fornøyd med kroppen sin.

  • Det er lite fokus på kropp og utseende hjemme.
  • De er mer opptatt av hva kroppen kan brukes til, fremfor hvordan den ser ut.
  • De har et bevisst og kritisk forhold til medias kroppsideal.

Vi tror at basen for å få et godt forhold til egen kropp, dannes hjemme og i nærmiljøet. Gjennom gode rollemodeller, opplevelser, felleskap og kunnskap. Det er flott å være fornøyd med egen kropp. Samtidig trenger man ikke elske kroppen sin for å ha det godt. Vår verdi er så uendelig mye mer enn vårt ytre.

Så; nei takk til mer kropp!

Flere artikler

I første halvår av 2023 fikk over 500 norske barn (over 12 år) utskrevet slankesprøyter.
I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.