Tekst: KariAnne Vrabel, psykologspesialist
– Blir det lettere å spise normalt hvis jeg blir mer medfølende med meg selv?
Vi kan alle kjenne oss utilstrekkelige, ufullkomne og skrøpelige. Noen kan oppleve det så intenst at vi kan snakke om en psykisk lidelse. Opplevelsen av å være feil, ikke fortjene noe og være svak presser seg så sterkt på at det gjør det vanskelig å ta del i selve livet. Kanskje du står noen nær som har det på denne måten. Kan kjenne den utmattende opplevelsen av å bli avvist fordi vedkommende ikke føler seg verdig din kjærlighet. Det kjennes som om ingenting hjelper. Alt du sier blir feil.
Jeg har ennå til gode å møte en person som strever med spiseforstyrrelser som ikke kjenner denne ufullkommenheten. Eller en pårørende som ikke synes det er vondt å være så nær en som tidvis forakter seg selv.
I møte med de som har det på denne måten hjelper det ikke å få dem til å tenke om seg selv at «jeg er en ok person». Dette blir en ren intellektuell øvelse. Det hjelper ikke å forstå logikken bak teknikkene hvis man ikke føler det annerledes. Ut fra denne innsikten utviklet psykolog og forsker Paul Gilbert en ny behandlingsmetode, Medfølelsesfokusert terapi – eller såkalt Compassion-fokusert terapi (CFT) bygger på mindfulness og legger mer vekt på følelsens betydning.
Hva er medfølelsesfokusert terapi?
CFT er en behandlingsmodell med utgangspunkt i bl.a. evolusjonsteori, nevrovitenskap og tilknytningsteori. Sentralt i modellen er utvikling av en medfølende holdning overfor seg selv og andre, samt regulering av følelser. Det psykologiske begrepet «medfølelse» kan oppsummeres som evnen til «å være oppmerksom på og motivert til å prøve å redusere lidelse, samt øke velbehag». Medfølelse er således både en affekt, en tanke, en motivasjon og en handling.
CFT adresserer følelsesreguleringssystemet mer eksplisitt med formål om å minske skam og selvkritikk, øke medfølende evner og derigjennom redusere psykiatriske symptomer. CFT er blitt tilpasset spiseforstyrrelser under forkortelsen CFT-E, men det er en relativt ny tilnærming og forskningsresultatene er inntil videre begrenset.
Hvorfor medfølelsesfokusert terapi for spiseforstyrrelser?
Kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser har over noen tid vært gullstandarden i behandling, og betraktes som førstevalget. Mange opplever også at dette hjelper. Studier viser imidlertid at 50 % av pasienter ikke responderer på dagens anbefalte terapimetode, og da er det viktig å utforske andre alternativer.
Skam og selvkritikk er høyt forekommende ved spiseforstyrrelser, og betraktes som viktige drivkrefter for både utvikling og vedlikehold av lidelsen. Lavere grad av medfølelse og høyere frykt for medfølelse henger sammen med mer skam og mer spiseforstyrrelsepatologi. På bakgrunn av dette er det rimelig å tenke at CFT-E, som er spesifikt rettet mot akkurat disse problemstillingene, kan være effektiv ved spiseforstyrrelser.
Hva gjør man i medfølelsfokusert terapi?
CFT-E tar utgangspunkt i at opplevelser av både indre og ytre trusler aktiverer vårt medfødte trusselsystem, og at vi instinktivt søker beskyttelse for å sikre vår egen – og i forlengelsen også artens – overlevelse («better safe than sorry»). Av ulike grunner kan noen utvikle vansker med å være vennlig, trøstende og medfølende med seg selv når trusselsystemet blir aktivert, hvilket det også naturlig nok oftere blir hos personer med mye skam og selvkritikk. I CFT-E ønsker man å aktivere indre opplevelser av trygghet ved å eksponere for opplevelser av medfølelse. Dette gjøres for eksempel ved hjelp av den terapeutiske relasjonen og ferdighetstrening. For å illustrere dette på en enkel måte deler modellen inn følelsesregulering i tre delsystemer. Trusselsystemet (rød) handler om å oppdage trusler for å oppnå beskyttelse og trygghet. Utforskingssystemet (blå) har fokus på vitalitet og oppnåelse, og henger sammen med engasjement og «driv», mens trygghetssystemet (grønn) omfatter ro, tilfredshet, og det å nærme seg andre.
Ifølge modellen er balanse mellom systemene en forutsetning for å fungere godt. Når vi over tid opplever et altfor aktivt trusselsystem eller lite/ingen tilgang på trygghet og tilknytning, blokkeres evnen til å utveksle medfølelse, og i forlengelsen også evnen til selvomsorg og selvregulering. Spiseforstyrrelsen fungerer i stedet regulerende og som en «falsk trygghet», dvs. som et substitutt for manglende tilgang på trygghetssystemet. Innen CFT-E ønsker man å bryte den negative sirkelen via oppbygging av ferdigheter til selvregulering slik at balansen i systemet blir gjenopprettet. På den måten øker tilgangen på trygghetssystemet, og spiseforstyrrelsen som en kortsiktig måte å regulere et overaktivt trusselsystem på blir overflødig.
Et annet sentralt fundament i CFT-E er inndelingen i en gammel og en ny hjernestruktur som har utviklet seg under ulike evolusjonære stadier for å tjene ulike formål. De to kommuniserer ikke alltid med hverandre på en gunstig måte, og er derfor ikke alltid enkle å håndtere. En viktig del i CFT-E er derfor psykoedukasjon rundt hjernens funksjoner, med formål om økt forståelse for egen fungering og økt innsikt i at vi ikke kan ha full kontroll over våre hjerner («det er ikke min feil»), samtidig som vi anerkjenner et ansvar for de aspekter som vi ønsker å forbedre.
For å intensivere fokuset på medfølelse er ferdighetstrening, Compassionate Mind Training (CMT), en viktig del av terapien. CMT har likheter med mindfulness med fokus på pust og tilstedeværelse, men består i tillegg av visualiseringsøvelser. Ved visualisering aktiveres de samme områdene i hjernen som ville blitt aktivert hvis det samme scenarioet skjedde i virkeligheten, og på den måten skal øvelsene (pust, tilstedeværelse, visualisering) fremme selvomsorg, samt operere som motgift mot følelser (for eksempel skam) som bidrar til aktivering av trusselsystemet. Det kan dreie seg om at man i fantasien konstruerer et trygt sted eller en trygg person, og ser for seg at man utveksler medfølelse. Slik er det tenkt at øvelsene skal bidra til en gradvis framvekst av fysiske fornemmelser, følelser, eller andre erfaringer som assosieres med trygghetssystemet.
Uavhengig av hvilken behandlingsmodell man velger når man skal behandle spiseforstyrrelse, bør man fokusere på spiseforstyrret atferd som en reguleringsmetode. Således fokuserer også denne modellen på regelmessig og normal spising. Forskjellen fra for eksempel en kognitiv terapi er at man tenker at den psykologiske endringen vil foregå via økt medfølelse, redusert skam og selvkritikk og bedret evne til følelsesregulering. Over tid vil dette føre til at det blir enklere å forholde seg til mat, spise regelmessig, tåle en vektøkning, beholde mat man har spist, tolerere sin egen kropp og ha et normalt forhold til trening.
På denne måten så er svaret på spørsmålet «blir det lettere å spise normalt hvis jeg blir mer medfølende med meg selv?», Ja! Det kan det bli.
Å utvikle en medfølende holdning til deg selv er å være omsorgsfull med deg selv når du har det vondt, prøve å lette lidelsen slik du også ville gjort det mot andre, og ta på det dypeste alvor at du fortjener å bli tatt vare på i like stor grad som alle andre mennesker.
