Jeg beretter hva jeg sliter med
og hva jeg grubler på
De som er omkring meg
later til å forstå.

Men når jeg snur meg vekk
får saken en annen vri
De har stokket mine ord
glemt hva JEG ville si.

Hører det de høre vil
ser det de vil se
mens min versjon begraves
og kan uberørt hvile i fred.

Men JEG fikk ikke fred
når ingen andre lyttet
De fakta som jeg kom med
ble aldri mer benyttet.

Som en uskyldig forbryter
som likevel er dømt
sitter jeg i glattcella
mens sannheten blir forsømt.

Alle er vi enestående
jeg følger ikke den typiske mal
Men låter mine ord som løgner?
Hvorfor ser dere meg som gal?

Om dere bare visste
hvilken mistillit og tvil dere sår
for dette er hva jeg må leve med
gjennom mine kommende år.

Jeg kom med ett problem
som dere sådde til tusen
vær så snill og lytt til meg
så jeg ikke må flykte i rusen

Men samme hvor jeg flykter
hvor hen i verden jeg drar
forfølger dokumentene meg
og gir verden gale svar.

Umyndiggjort blir jeg
når ikke mine ord blir trodd
Selv hos utdannede lyttere
har også fordommene grodd.

Jeg venter ikke hjelp fra noen,
men hvis bare noen kunne forstå
kunne jeg følt en smak av glede
og farget en himmelbit blå.

Jeg behandles som en forbryter
som jeg alene var tusen tyver
Jeg fatter ikke hva som er galt med meg
Hvorfor tror alle jeg lyver?

Anna

^