Leveregler – på godt og vondt

Rådgivers hjørne

14.05.2017

Tekst: Monica Lindberg


Når vi utforsker nærmere det som blant annet ligger til grunn for vår motivasjon; våre verdier, overbevisninger og leveregler, blir det tydeligere om vi lever i overensstemmelse med det som kjennes ekte og verdifullt.

Jeg har lyst til å rette fokus på en av de grunnleggende drivkreftene som vi alle har i livene våre; leveregler. Leveregler påvirker hvordan vi oppfører oss og handler i gitte situasjoner og hvordan vi opplever det som skjer. Reglene våre er såkalte triggere for våre følelser, og de er med på å avgjøre om noe kjennes godt eller vondt. Når vi reagerer negativt på noe; for eksempel på noe en annen person gjør eller sier, så henger det mest sannsynlig sammen med at det bryter med våre egne regler. Hvis reaksjonen vi får går sterkt utover forholdet vi har til personen, kan det være nyttig å spørre seg selv: hva er viktig – mitt forhold til denne personen eller mine regler?

Levereglene dannes i løpet av oppveksten vår, gjennom opplevelser og erfaringer. De fleste levereglene er ressurser som gjør at vi kan navigere oss gjennom livet på en fornuftig måte. De bidrar blant annet til at vi fungerer i hverdagen og at vi forholder oss til normer og regler i samfunnet. Våre leveregler kan også bygge og styrke vår helse, både fysisk og mentalt.

Men, så hender det at noen av våre leveregler kan tappe energien ut av oss og i ytterste konsekvens gjøre oss syke. Når levereglene tapper mer enn de gir, vil de begrense livskvaliteten. I stedet for å være ressurser blir de sabotører.

Eksempel på sabotører kan være:
«Jeg er ikke verdt å være glad i»
«Hvis jeg bare var sånn ville det bli bedre»
«Å være sur eller sint er å være ute av kontroll, barnslig, umoden»
«Dette er den tragiske historien om mitt liv»
«Sånn er det/jeg bare»

Ofte er det slik at noen av levereglene våre har vi «tatt for god fisk» – vi har tatt de til oss på et tidspunkt i livet uten egentlig å være klar over hvor de kom fra. Kilden kan være barndommen og de autoritetspersonene vi ble påvirket av i oppveksten, eller samfunnets regler og normer som vi er vokst opp med. Ettersom årene har gått har vi kanskje glemt å undersøke om sabotørens påstander eller egenskaper nå er til å stole på.

Dersom negative leveregler i stor grad styrer måten vi tenker, føler, handler eller forholder oss til andre
mennesker, vil vi ofte kjenne følelser som sinne, sorg og angst. Når de negative levereglene får dominere livene, kan vi bli sittende fast i mønstre der vi stadig saboterer oss selv uten å være det bevisst.

En indre sabotør vil gjerne fortelle deg hvem og hvordan du er, mens den definerer og tolker hver eneste erfaring du har, og den vil at du aksepterer dens fortolkning som selve sannheten, selve virkeligheten.
Sabotøren har ulike egenskaper som blant annet:

En talsperson for alt som er galt eller kan gå galt.

  • Er sofistikert.
  • Du skal tro at alt den sier er til ditt eget beste.
  • Er kilden til dine negative tanker.
  • Har en utrolig evne til å formere seg.
  • Vil at du kaster bort tiden til å gjenoppleve fortiden og bekymre deg for fremtiden.
  • Analyserer alle forhold mellom mennesker eller ting.
  • Vil at du skal tro at den er hjertelig omsorgsfull i å beskytte og tjene deg.
  • Vil ha deg ut av din fine verden av begynnende klarhet og tilfredshet.
  • Den gjemmer seg for deg utenfor din bevissthet.
  • Forteller deg ofte at dersom du endrer deg kan du risikere å;
    – miste venner
    – feile/ha feil
    – bli avvist
    – bli pinlig berørt, og så videre.



Så selv om sabotøren tilsynelatende jobber for dine beste interesser, så er dens intensjon dessverre helt motsatt. Den vil nemlig at du skal føle deg elendig.

Spiseforstyrrelser er ofte knyttet til følelser av skam eller en grunnleggende opplevelse av å være feil. En del av tilfriskningen kan være å avsløre hvordan sabotasjen foregår i den som er syk av en spiseforstyrrelse eller har det vanskelig med mat, kropp, selvfølelse og/eller trening.

Jeg tror mange vet at det å for eksempel akseptere seg selv er avgjørende for å ha det godt med seg selv og livet. Å si til seg selv at jeg bare må akseptere meg selv, har liten eller kortvarig effekt. Fordi det er ikke noe vi kan gi ordre om eller «bare gjøre». Først trenger vi å finne ut hva det er som ligger bakenfor den opplevelsen en har når en ikke opplever at en kan akseptere seg selv eller kjenne livsglede.

Det er faktisk ikke slik at en alltid oppnår noe bare ved å gjøre noe eller endre noe med konkret handling. Det nytter ikke å prøve å kvitte seg med kritikerstemmen ved å skyve den unna. Det fører bare til at den kommer enda sterkere tilbake. Vi kan heller bruke nysgjerrigheten til å finne mer ut av opphavet til de negative levereglene og hvordan de påvirker oss i hverdagen.

Målet for sabotøren er gjerne å overdøve den naturlige visdommen fra vårt indre. Det rommet i oss selv som eksisterer bakenfor tanker og følelser. Det rommet som vi kan få tilgang til gjennom ro, stillhet og oppmerksomt nærvær.

Noen ganger trenger vi hjelp utenfra til å bearbeide årsaken til at vi ser oss selv på en negativ måte eller kanskje har en grunnleggende følelse av å være utilstrekkelig, feil eller verdiløs. Noen kan ha nytte av å jobbe med disse mønstrene på egen hånd eller i kombinasjon med behandling, terapi eller veiledning.

Arbeidet med å avsløre sine sabotører kan være en del av en kontinuerlig prosess med å være mer oppmerksomt tilstede i eget liv. Utforskningen kan begynne ved å kartlegge hvordan våre leveregler påvirker oss i hverdagen.

Øvelse

Her er et forslag til hvordan du kan gå frem for å avsløre dine negative leveregler.

  1. Begynn med å bruke oppmerksomheten din ved helt enkelt å legge merke til den kritiske stemmen. Å legge merke til betyr kun å legge merke til. Det har ingenting å gjøre med å skulle fikse noe som helst. Observer som om du ser på en film eller noe annet utenfor deg selv. Du ser på skjermen/lerretet mens det som utspiller seg får skje. Bare det å observere din sabotør vil utfordre han/henne.
    Hvilke tanker/regler/overbevisninger har du som begrenser deg eller gjør det vanskelig for deg i hverdagen? Lag en liste.
  2. Hvordan begrenser /ødelegger sabotøren deg i hverdagen? Hva får den deg til å tenke eller gjøre/ikke gjøre som reduserer din helse og livskvalitet? Lag en liste.
  3. På hvilken måte får sabotøren deg til å tro at den jobber for ditt eget beste? Hvilken begrunnelse gir den for at du skal beholde den? Lag en liste.
    Ta videre for deg en og en sabotør etter hverandre:
  4. Hva vil du miste dersom du gir slipp på sabotøren?
  5. Hvilken alternativ leveregel kan erstatte sabotøren?
  6. På hvilken måte vil den nye leveregelen berike ditt liv?
  7. Hvordan kan du gå frem for å temme/fjerne sabotøren? Hvilke konkrete handlinger eller strategi vil du bruke?
  8. Hvordan kan du leve etter din nye leveregel? Hvilke konkrete handlinger eller strategi vil du bruke?



Noen sabotører kan være vanskelig å sette ord på. Da kan du tegne, eller beskrive hvordan den fremstår for deg i form av lys, farge, bilde eller bevegelse.

Å synliggjøre sine sabotører er å nærme seg sin egen sårbarhet, og det innebærer også å være ærlig overfor seg selv. Det kan kreve mye mot å ta et bevisst valg om å stå i lyset fremfor å gjemme seg i mørket, eller å velge det gode fremfor det vonde, eller kanskje du heller kan kalle det å velge det som virkelig er sant og ekte for deg. Sabotøren kommer frem i lyset på samme måte som det velkjente trollet kommer ut av mørket og treffes av lyset – trollet blir mindre skremmende.

Når du avslører selv-sabotasjen kan det hende du oppdager at du er god nok som du er. Det kan også hende at du vil gå videre med å bli bedre kjent med deg selv og kanskje velge å sette pris på kvalitetene ved deg som menneske.

Dersom du trodde at du måtte forandre deg for å bli bedre, kan det heller være at du nå vil kunne romme mer av den du er med større grad av forståelse, omsorg og tålmodighet. I lys av dette kan du få tilgang til ressurser i deg som gjør at du tar bedre vare på deg selv.

Hva er egentlig den riktige måten å spise på?
Hvordan kan jeg fortelle til mine nærmeste at jeg strever med mat og kropp?
En spiseforstyrrelse bringer ofte med seg tankekaos rundt mat, kropp og vekt, men også andre bekymringer og grubling som er vanlig for oss alle.
For meg er tegning et verktøy for å ufarliggjøre vonde og vanskelige følelser, og alt det rare og usikre som man kan kjenne på innsiden.

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.