La oss snakke litt om maten

Artikkel

Tekst: Cathrine Nitter

Det er få ting det skrives mer om, snakkes så mye om og som forsterker våre følelser så mye som maten gjør. Mat er belønning, kos og glede – samtidig som det er straff, dårlig samvittighet og vonde følelser.

Mat er en viktig del av alle kulturer, og ulike typer mat og måltider knyttes til ulike høytider, tradisjoner og sesonger. Mat er ofte senter for sosial sammenkomst og høytid: tacofredag, lørdagspizza, juleribbe, påskegodt. Mat er viktig for oss, og forsterker følelsene våre. Mat er en del av vår kosekultur, i så måte også vårt «belønningssystem». Vi koser oss litt ekstra med god mat når vi er på ferie, når vi har litt tid til overs, i høytider, når det er helg, eller når man har gjort noe «bra». Ofte blir «kosematen» assosiert med mat som er usunn, «ulovlig» og noe vi burde spise mindre av.

Når jeg underviser om spiseforstyrrelser får jeg svært ofte spørsmål knyttet til kosthold. Hva skal man egentlig spise, hvordan spise for å ha best mulig helse og så videre. ROS får også stadig forespørsler fra steder som ønsker at vi kommer og underviser om nettopp mat og måltid – gjerne med ønske om å lære mer om hvordan man skal spise «riktig». Ordet spiseforstyrrelser trigger nettopp en forståelse av matens sentrale betydning i lidelsen, og det er kanskje nærliggende å først og fremst tenke på mat og kropp – ikke de underliggende, psykiske årsakene.

I samfunnet vårt henger kosthold og helse dessuten ofte nært sammen. Hva vi spiser påvirker helsen vår. Når det er sagt tror jeg nesten man kan si at hvor mye vi tenker på mat påvirker helsen vår mer. Å bruke mye tid på å tenke på mat kan virke innsnevrende for livskvaliteten. I mange tilfeller ser vi også at psykisk uhelse kan manifestere seg i en persons spisevaner. Når vi har det vanskelig psykisk kan dette gå utover forholdet vårt til mat – noen kan gi fullstendig blaffen, noen spiser følelsene sine bort, mens noen sulter dem vekk. Mens noen ikke klarer å tenke på mat, blir mat for andre fullstendig altoppslukende.

Hvorfor blir mat vanskelig?

For de fleste av oss handler mat om nytelse, sosial sammenkomst, hygge, energitilskudd og av og til litt dårlig samvittighet. For noen handler mat utelukkende om samvittighet, regler og stress.

Tilgangen på mat har aldri vært større, og vekten til Ola Nordmann går oppover. Rigiditet og selvdisiplin har blitt favoriserte egenskaper. Å være formfull er ikke lengre, som det var for drøye 100 år siden, symbol på rikdom og god helse – snarere tvert imot. Maten har derfor blitt et angrepspunkt. Mat får i dag skyld for mange av nåtidens helseutfordringer, og enkelte typer mat blir særlig utpekt som synderne. Mange aktører skriver om hvordan man kan gjøre den usunne kosematen mer sunn – mer «lovlig». Hvordan lage sjokoladekaken sukkerfri eller pizzaen lavkarbo? Vår forvirring rundt detaljene gjør at vi enkelt mister helhetsbildet. Måtehold og «litt av alt» blir vanskelig å forholde seg til.

Du lever neppe lenger om du velger mandelpotet fremfor nypotet, eller om du unngår søte frukter fordi du er redd for sukkeret. Det gjør deg iallfall ikke lykkeligere. Det som heller er sikkert er at fryktstyrte valg kan bli et stort problem for deg. Med en gang man setter i gang med å kategorisere maten, bli redd for enkelte matvarer og matvaregrupper, så beveger man seg i en litt trøblete retning hvor faren for nettopp overfokus og rigiditet er stor.

Litt av alt

Kroppen vår er komplisert. Inni kroppen foregår et sett med livsviktige prosesser. For at vi skal kunne tenke, bevege oss, lagre energi og så videre, er mat helt essensielt. Av denne grunn trenger vi regelmessig påfyll. Vi trenger vitaminer, mineraler, fiber, sukker, salter, fett, aminosyrer med mer. Svært mye av det kroppen trenger, kan ikke lages inni kroppen – vi er nødt til å få det gjennom maten vi spiser. I tillegg fungerer hver enkelt kropp på ulike måter. Det som er bra for meg, er ikke nødvendigvis bra for deg.

Så når jeg blir bedt om å undervise om mat og kosthold, kan jeg ofte ikke innfri forventningene bestiller har laget seg på forhånd. For jeg har ingen oppskrift på det perfekte kosthold – ikke tror jeg det finnes heller. Det beste tipset jeg kan gi er å ikke la maten få for mye fokus i livet. All mat er lov, spis regelmessig og variert, og ha rom for hverdag og fest.

Flere artikler

I første halvår av 2023 fikk over 500 norske barn (over 12 år) utskrevet slankesprøyter.
I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.