was successfully added to your cart.

Handlekurv

Rådgivers hjørne

Kroppsfølelsen

Tekst: Monica Lindberg

Vår oppfatning av egen kropp er en del av vår selvfølelse. Mange som kontakter ROS befinner seg i en situasjon der kropp, vekt og utseende får overdrevet betydning for selvfølelse og selvverd. Kroppen har blitt et altoppslukende prosjekt som i utgangspunktet skulle øke selvfølelsen, men som etter hvert egentlig bryter den ned.

Det er normalt at tanker og følelser om egen kropp i perioder kan svinge. Det å være opphengt i slike tanker og følelser er noe helt annet. Når opphengtheten tar helt over og styrer det meste av hverdagen, blir det begrensende for livsutfoldelse og livskvalitet. Kroppsunngåelse representerer det motsatte, der en helt eller delvis unngår kroppen eller visse deler av den. Begge deler er et uttrykk for misnøye med egen kropp og de kan også forekomme i kombinasjon med hverandre.

Opplever du at kroppen får for mye oppmerksomhet? Har du en kroppsfølelse som svinger flere ganger i løpet av dagen? Unngår du helst din egen kropp? Hvis du svarer ja kan det være gode grunner til å få hjelp til å sortere tanker og følelser slik at du kan opprette en bedre balanse mellom utsiden og innsiden av deg selv.

Når vi er tilstede i oss selv og har kontakt med det som virkelig betyr noe, vil vi også oppleve at livet blir mer meningsfylt. Et meningsfylt liv er også knyttet opp mot noe som er større enn oss selv. En god balanse innebærer både å være kroppen bevisst og kunne la den få være i fred. Slik at vi kan leve i og med kroppen, uten å hele tiden måtte tenke på den.

Det er viktig å forstå at det å være opphengt i egen kropp, fanget i en kroppsfølelse, eller frakoblet kroppen, kan være en måte å komme vekk fra følelser som skam, mindreverdighetsfølelse, sinne, sorg eller andre grunnleggende negative følelser som en ikke kan forholde seg til.

Å møte seg selv

En måte å bli bevisst bakenforliggende følelser, er å komme de i møte med å undersøke hva for eksempel den tykke/feite følelsen egentlig handler om. Noen trenger profesjonell hjelp til dette av en behandler. Andre kan være i stand til å finne ut mer på egenhånd eller i samarbeid med for eksempel en veileder i ROS.

Med en spiseforstyrrelse kan tanker og følelser om kropp dominere livet i så stor grad at det ikke blir tid og rom for andre interesser eller venner. Da kan det være at en fokuserer mindre enn en normalt sett ville gjort på familie, jobb, skole og lignende. Hvis dette er noe du kjenner deg igjen i, kan disse to strategiene være en retning å bevege seg mot:

  1. Styrke betydningen av andre livsområder
  2. Dempe betydningen av kropp og utseende

Punkt 1: Kartlegg i hvilken grad fokus på kropp, vekt og utseende går ut over andre ting i livet og hva du opplever er problematisk med det. Når du gjør det blir du kanskje samtidig oppmerksom på hva som ellers er viktig for deg.

Spørsmål på veien kan være:

  • Hvordan påvirker dette meg i hverdagen?
  • Hva er det jeg unnlater å gjøre?
  • Hva er viktig for meg?
  • Hva ønsker jeg egentlig å bruke tiden min til?
  • Hva ønsker jeg at kroppen skal være for meg?

Punkt 2: Finn ut hvor mye av oppmerksomheten din som går med til kroppssjekking, sammenligning, følelse av å være for tykk eller for lite/for mye av noe.

Spørsmål til refleksjon:

  • Hvor ofte ser jeg i speilet?
  • Hvor lang tid bruker jeg på å speile meg?
  • Hva er det jeg prøver å finne ut av?
  • Er dette rette måten å finne det ut på?
  • Er jeg ofte opptatt av andres vurdering av meg?

Mange sammenligner seg med andre ved at de ser opp til andre samtidig som de nedvurderer seg selv. Når vi sammenligner oss på den måten vil vi garantert føle oss dårligere.

Personer med spiseforstyrrelser kan sammenligne seg med unormalt tynne, muskuløse eller «uvanlig attraktive» mennesker. For å bli bevisst din egen sammenligning kan du reflektere over følgende:

  • Hvem sammenligner jeg meg med, hvorfor velger jeg akkurat han eller henne?
  • Hvordan vurderer jeg denne personen, hva er det jeg legger merke til hos han eller henne?

Det kan være at du sammenligner deg med en snever gruppe. Hvis du legger merke til vanlige folk du passerer på gaten, vil du sannsynligvis oppdage at verden ser ganske annerledes ut enn det som presenteres på sosiale media eller i retusjerte magasiner.

Husk å ta med deg selv på en positiv måte når du sammenligner deg med andre. Øv deg å se/anerkjenne den andre, mens du samtidig anerkjenner og merker deg den du er. Der er hun/han. Her er jeg.

Tenk på en person du liker godt og som du omgås med. Hva er det ved den personen du liker? Hvilke egenskaper er det du setter mest pris på? Handler det om utseende eller er det indre kvaliteter?

Lag en tilsvarende liste over de egenskapene ved deg selv som du er fornøyd med.

Gjenopprette kontakt

Det er like viktig å rette fokus på det faktum at mange unngår sin egen kropp i større eller mindre grad.

Kroppsunngåelse kan komme til utrykk ved at en for eksempel kler av seg i mørket, unngår å se på kroppen eller deler av den, skjuler seg med klær som kamuflerer eller bevisst unnlater å lytte /kjenne på kroppens signaler. Ofte trekker en seg unna mennesker en egentlig har behov for å være nær.

Selv om det er bra å glemme kroppen når den får altfor mye oppmerksomhet, forutsetter det at vi først tar vare på den og gir den det den trenger for å ha det bra. For å bli bedre venn med kroppen sin trenger en å gjenopprette kontakten. Det vil blant annet innebære å gradvis tilvenne seg å gi kroppen oppmerksomhet. Når en oppretter kontakt med kroppen og klarer å forholde seg mer vennlig til den, vil en også kunne ta bedre vare på helheten av seg selv.

Det kan ta tid å endre det bildet eller forholdet en kanskje over lang tid har hatt om og til seg selv og sin egen kropp. Hvis du kjenner at tankene og følelsene rundt dette tema er for vanskelig å forholde seg til alene, er det viktig å søke hjelp. Hjelp til å finne mer ut av følelser som kan ligge til grunn for at du feiltolker din egen kropp og din egen vurdering av kroppens betydning i forhold til din selvfølelse og ditt selvverd.

^