ROS spør Kristelig Folkeparti

Hva tenker du og ditt parti om psykisk helse i skolen? Hvordan ser dere på status i dag og hva ønsker dere å forandre på?

Det er svært viktig at vi gjør mer for å bedre barn og ungdoms psykiske helse. Barn og unge trenger en skolehelsetjeneste som er reelt til stede, og derfor vil KrF innføre et krav for hvor mange elever det maksimalt kan være per helsesøster i tråd med Helsedirektoratets anbefaling. Det er fortsatt for mange som opplever at de må vente for lenge på noen å snakke med om det som er vanskelig, selv om vi har ansatt flere de siste årene. KrF har også i flere år tatt til orde for å innføre et undervisningsopplegg kalt «Livsmestring» i skolen der også psykisk helse vil være tema, og dette vil vi følge opp videre.

Fordi KrF prioriterer psykisk helse, har vi i denne perioden tatt initiativ til og fått gjennomslag for en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi har også økt satsingen på skolehelsetjenesten og helsestasjonene med til sammen 320 millioner kroner. Det er viktige skritt på veien, men vi må følge opp dette videre de neste årene, og vi må gjøre mer. KrF vil for eksempel styrke skolen med kompetanse fra flere yrkesgrupper, som barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og vernepleiere. Det er veldig viktig at vi er i stand til å gripe fatt i utfordringer og problemer tidlig for at færre skal utvikle alvorlige psykiske lidelser.

Hva mener du og ditt parti er de viktigste satsningsområdene for å forebygge psykiske vansker, og hvordan vil dere i praksis jobbe for dette?

Psykisk helse og fysisk helse må ivaretas på lik linje og som en helhet. KrF mener at en bevisst satsing på forebygging og tidlig oppdagelse og behandling av psykiske lidelser er viktig. Skolehelsetjenesten er veldig viktig som et lavterskeltilbud for barn og unge og er en sentral del av godt forebyggende arbeid. Derfor vil vi innføre en norm for antall elever per helsesøster, både i grunnskolen og i videregående skole, og vi vil øremerke midler i en opptrappingsperiode. Kommunale, forebyggende lavterskeltilbud innen psykisk helse i form av kommunepsykologer må også styrkes og utvides.

For å forebygge psykiske problemer må vi som samfunn gjøre mer for å styrke ungdoms selvbilde, og KrF foreslår for eksempel å innføre merking av retusjert reklame som et mulig grep for å hindre at ungdom utvikler urealistiske og usunne kropps- og skjønnhetsidealer. Så vet vi også at mange barn og unge først og fremst har behov for noen å snakke med om ting som er vanskelig og som de sliter med. Det er uakseptabelt at barn og unge som eksempelvis har behov for psykolog isteden blir tilbudt sovepiller og antidepressiva. KrF har fått gjennomslag for at barn og unge skal få medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier det, og vi mener at det bør legges frem en plan for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og antidepressiva blant barn og unge.
 

På hvilken måte ser dere på ROS som en bidragsyter når det gjelder forebygging av psykisk sykdom? Hva vil dere evt gjøre for å styrke vårt arbeid?

Hvis vi virkelig skal lykkes med å forebygge psykisk sykdom hos barn og unge, må vi som samfunn løfte i fellesskap. Sivilsamfunnsorganisasjoner som ROS spiller en viktig rolle i dette, både gjennom rådgivningsvirksomhet, informasjonsarbeid, gjennom å minne politikerne om viktigheten av tematikken og alle de ulike aktivitetene som finnes for dem som sliter med spiseforstyrrelser eller som har et problematisk forhold til sin egen kropp på ulike vis. Det er veldig verdifullt at frivillige, og særlig personer som har egen erfaring, kan bidra med kunnskap og innsikt i ulike sammenhenger.

KrF har et sterkt engasjement for frivillig og ideell sektor i Norge, og vi vil legge godt til rette med forutsigbare rammevilkår, gode ordninger for statsstøtte, økt skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner og mindre byråkrati så langt det er mulig.

 

Olaug Bollestad
Stortingsrepresentant og nestleder i KrF