Vær på lag med kroppen!

Artikkel
Bilde av syklist Jonas Abrahamsen i klatretrøyen i Tour De France

«Man må ikke sammenligne seg med andre og tenke at man skal spise eller trene som dem. Jeg har sett altfor mange som sammenligner seg med andre, og ikke får ut sitt eget potensiale. Man er sin egen utøver og den eneste man kan sammenligne seg med er seg selv»

Som norsk syklist på Uno-X Mobility har Jonas Abrahamsen utmerket seg de siste årene, både gjennom sine gode prestasjoner og sin jordnære væremåte. I tillegg til å bli en stor publikumsfavoritt ble han den første nordmann i historien til å lede klatrekonkurransen i årets Tour de France og den første rytteren i rittets historie til å bære klatretrøyen fra 1. til 11. etappe.

Jonas har også fått mye oppmerksomhet for fysikken sin, når han i sommer var først opp bakkene med en større kropp enn det man gjerne ser hos andre syklister. For det er ikke til å legge skjul på at i sykkelsporten har det å være tynn, ofte blitt sett på som en fordel. Dette var også noe Jonas kjente på som ung syklist. For ham ble jaget mot en tynn kropp så altoppslukende at han fikk en spiseforstyrrelse og ikke kom i puberteten før han var 25 år gammel. Nå ønsker Jonas å være det forbildet han selv følte manglet som ung idrettsutøver.

At det var sykling som ble Jonas sin idrett, var resultat av en skade som satt ham ute av spill i fotballen.

– Som 14/15-åring skulle jeg prøvespille for Odd Grenland, men så fikk jeg en skade. Som et ledd i opptreningen for å komme tilbake til fotballen, begynte jeg å sykle. Jeg merket etter hvert at jeg gjorde det ganske bra og fikk mer og mer interesse for sykling. I tillegg fant jeg et veldig bra miljø i sykkelklubben og så bare ballet det på seg, forteller Jonas.

Tanken om at det var en fordel å være tynn og lett når man drev med sykling kom ganske tidlig hos Jonas.

– Jeg husker jo at alle forbildene mine i Tour de France var veldig tynne og jeg tenkte at man må være tynn for å sykle fort oppover. I sykling er det også mye snakk om watt, altså kraften du produserer, og hvordan dette henger sammen med vekt. Jo høyere watt per kilo, jo raskere kan du klatre.  Dette førte også til at jeg ble veldig opptatt av å holde en viss vekt. Som ung utøver uten så mye kunnskap, var det lett å tenke at det er enklere å gå ned noen kilo enn å trene hardt for å oppnå samme fremgangen. Det jeg ikke tenkte på da, var at jo lettere du blir, jo mer muskelmasse mister du.

Bilde av syklist Jonas Abrahamsen i UnoX-drakt.
Jonas ønsker å være et forbilde for unge idrettsutøvere. Foto: Uno-X Mobility.

Som et ledd i å holde en viss kroppsvekt, ble Jonas veldig opptatt av å spise lite, noe som etter hvert gikk ut over både humør og relasjoner til andre.

– Jeg hadde jo alltid lyst på mat, og det var vanskelig å konstant være sulten. Men jeg tenkte at hvis jeg spiser kake nå, må jeg jobbe veldig hardt for å gå ned i vekt igjen. Etter hvert kjente jeg at det å spise lite gikk ut over humøret mitt og jeg ble fort irritert. Jeg husker for eksempel at jeg kunne bli irritert på min mor når jeg følte hun brukte mye olje og smør når hun lagde mat. Jeg husker også at jeg ble veldig selvsentrert. Når kroppen går på sparebluss har man ikke nok energi til å tenke på de rundt seg. Tankene kvernet hele tiden rundt mat.

Mange som får et anstrengt forhold til mat og kropp opplever å i starten få mye positiv feedback på endringer de gjør, f.eks når det gjelder det å trene mye og spise «sunt». Dette er også noe Jonas har erfart.

– Jeg kunne få mange kommentarer som «Nå ser du skinny ut» og jeg fikk et behov for å fortelle de andre om hvor lite jeg hadde spist eller hvor lite jeg veide. Jeg husker også at når jeg spiste middag sammen med andre, f.eks på samling, spiste jeg mer når jeg kom for meg selv på hotellrommet. Jeg hadde jo ikke spist meg mett. Det var nok fordi jeg var opptatt av å spise lite foran andre.

– Behovet for å få tilbakemeldinger på at man er «flink» er tendenser jeg også ser hos noen av mine kollegaer i nå i voksen alder. Jeg tror det er flere som har et litt anstrengt forhold til dette, selv om det gjerne ikke er så alvorlig som det var for meg, forteller han.

Etter hvert som Jonas ble tynnere, var det flere som begynte å uttrykke sin bekymring.

– Folk rundt meg begynte å si fra om at nå var jeg veldig tynn. Men jeg var ekstremt sta og visste alltid best selv. Men etter hvert skjønte jeg at jeg ikke kunne fortsette i sykkelsporten slik jeg holdt på. Jeg hadde lenge visst at jeg måtte opp i vekt for å få ut mitt fulle potensiale. Allikevel var det et veldig vanskelig steg å ta. Se for deg du skal ta på deg en ryggsekk på 20 kilo på ryggen og sykle opp en bakke. Det er jo kjempetungt og det er lett å tro at du aldri kommer til å klare å henge på de andre. Men du får så mye mer ut av kroppen ved å ha mer å gå på. Siden jeg tok det valget har karrieren bare gått en vei. Men jeg måtte stole på meg selv og ha troen på at dette kunne fungere.

I dag er forholdet til mat, kropp og psykisk helse ganske annerledes for Jonas.

– Før hadde jeg et enormt sug etter godteri og kaker. Nå som jeg lytter mer til kroppen og kroppen har funnet en vekt som den liker, føler jeg ikke på det samme suget. Har jeg lyst på en bolle, tar jeg meg en bolle. Det er ikke et stort tema i hodet og kroppen regulerer seg selv. Trenger jeg å gjøre justeringer før konkurranser er det også mye enklere da kroppen har en høy forbrenning hele tiden. Før måtte jeg jobbe kjempehardt for å holde meg på et visst nivå. Når jeg begynte å spise i henhold til det kroppen min trengte, kom jeg også i puberten, i en alder av 25 år. Plutselig begynte jeg å date damer og hverdagen ble ganske annerledes. Ikke minst fikk jeg det bedre med meg selv og jeg fikk energi til å tenke på folk rundt meg.

Jonas er tydelig på at han synes det er en mangel på kunnskap og bevissthet om spiseforstyrrelser og kosthold i idretten. Særlig på breddenivå der man ikke har tilgang til fagpersoner som passer på ernæring.

– Jeg synes det er altfor lite kunnskap om både psykisk helse og dette med kosthold. Jeg tenker det er veldig viktig at trenere får kunnskap slik at man kan fange opp unge utøvere som begynner å slite og at man unngår et vektfokus i ung alder. Man trenger ikke nødvendigvis snakke om spiseforstyrrelser da dette er et begrep mange ikke kjenner seg igjen i, men jeg tror veldig mange vil kjennes seg igjen i det å ha et anstrengt forhold til mat og kropp. Det burde være like normalt å snakke om viktigheten av å spise nok, som det er på å trene nok.

– Det er også viktig for unge utøvere å ha gode forbilder, for det er gjerne de man hører på mest. Jeg husker selv at hver gang jeg kom på et nytt lag var det et stort vektfokus og alle var ekstremt tynne. Her håper jeg at jeg kan være en forskjell, sier Jonas

Til unge idrettsutøvere vil han gjerne formidle viktigheten av å lytte til sin egen kropp.

– Det viktigste når du er ung er at du har energi og masse trøkk, slik at du kan bygge opp kapasitet fysisk og muskulært, som du vil ha med deg i hele karrieren. Som ung går kroppen gjennom så mange ulike prosesser, og det er viktig å ha et energioverskudd. De små marginene kan man heller se på når man blir profesjonell.

– Det er også viktig å huske på at alle kropper er forskjellige og at det som fungerer for en person, fungerer ikke nødvendigvis likt for en annen. Jeg kan for eksempel få en matplan i Tour de France, men kjenne at jeg trenger litt mer. Her er det viktig å lytte og være på lag med kroppen. Man må ikke sammenligne seg med andre og tenke at man skal spise eller trene som dem. Jeg har sett altfor mange som sammenligner seg med andre, og ikke får ut sitt eget potensiale. Man er sin egen utøver og den eneste man kan sammenligne seg med er seg selv, avslutter Jonas.




Tekst: Nina Hvidsten, ROS – 22.10.2024









Flere artikler

Det finnes ulike forståelser av anoreksi, og på et pårørendeseminar ønsket vi å utforske disse perspektivene sammen. Vi diskuterte også hvordan ulike tilnærminger påvirker behandlingen
«Den overhengende trusselen om hungersnød som har fulgt meg hele livet, er borte. Vi skal aldri slanke oss igjen.» Skriver Marianne Sæbø.
Flere som sliter med overspising føler at sykdommen er deres lodd i livet, og at de trenger å ta seg sammen eller bør skamme seg.
I prosjektet «Fri luft og liv» benyttes verktøy fra kursene «Mindful Self Compassion» og «Mindful Eating», kombinert med friluftsliv.

NESTE AKTIVITETER

18. februar 2025
Webinar
Webinar: PED-t: En ny behandlingsmetode for bulimi og overspisingslidelse
3. mars 2025
Trondheim
Kurs: Overspising, kropp og følelser
3. mars 2025
Bergen
Kurs: Overspising, kropp og følelser
5. mars 2025
Digitalt
Kurs: Mindful Eating

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

18. februar 2025
Webinar
Webinar: PED-t: En ny behandlingsmetode for bulimi og overspisingslidelse
3. mars 2025
Trondheim
Kurs: Overspising, kropp og følelser
3. mars 2025
Bergen
Kurs: Overspising, kropp og følelser
5. mars 2025
Digitalt
Kurs: Mindful Eating