Artikler

Jo større jeg følte meg, jo mer spiste jeg

Tekst: Cathrine Nitter

«Jeg har alltid hatt et komplisert forhold til mat. Jeg ble mye mobbet på barneskolen, og følte meg mye utenfor og alene. Mat ble min trøst – mitt selskap. Jeg kan spise når jeg er lei meg, glad, trenger trøst og kjærlighet og når jeg er alene. Jeg kaster ikke opp maten, det har jeg aldri gjort, men jeg spiser til jeg blir dårlig, til ubehaget er så stort at det bare ikke går an å få inn mer mat. Jeg spiser selv om jeg ikke er sulten. Ofte bestemmer jeg meg for at «i dag er siste dagen jeg skeier ut» og så spiser jeg alt jeg kommer over senere på dagen… angrer og skammer meg sånn. Hvorfor kan ikke jeg klare å bare ha litt selvkontroll?»

Rundt 2- 3 % av befolkningen sliter med overspisningslidelse, men man antar at det kan være store mørketall – at lidelsen rammer enda flere enn man har data på. Dette kan komme av at mange lider i det skjulte og aldri oppsøker hjelp. Det er også mange som ikke er klar over at mat er blitt en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på.

Vi kaller ofte overspisningslidelse den «oversette» spiseforstyrrelsen. Dette av flere grunner. For det første ble lidelsen definert som en egen spiseforstyrrelsesdiagnose bare for noen år siden. På tross av at overspisningslidelse er den mest utbredte innen spiseforstyrrelser får den langt mindre oppmerksomhet enn diagnosene bulimi og anoreksi. Dette handler trolig blant annet om manglende kunnskap og hjelpetilbud.

Hvem er overspiserne?

Overspisningslidelse rammer kvinner og menn i alle aldre. Mange av de vi møter i ROS kan fortelle at lidelsen begynte allerede i skolealder. Skam over egen kropp, vektrelatert mobbing, hyppige kommentarer fra omgivelsene på at man burde slanke seg osv. Selve lidelsen ble kanskje et problem de ble bevisst i begynnelsen av 20 – årene – noen før og senere selvsagt.

Mange har hatt tanker som at de ikke mestrer mat – de mislykkes med den ene slankekuren etter den andre og føler at de mangler selvdisiplin. Mange oppsøker, eller ønsker å oppsøke, livsstilsendring- eller vektreduksjonsprogram, i håp om å gjøre noe med vekten – ofte uten hell.

«Jeg slutter å spise når jeg ikke lengre klarer å fortsette – når jeg bokstavelig talt er helt fullstappa. Etter en overspisningsepisode er jeg så stappa at jeg har vondt i magen og nesten ikke kan røre meg. Jeg er kvalm, og etter spesielt fæle episoder kan det til og med være vanskelig og vondt å puste» (Bruker med overspisningslidelse (Fairburn, 2014))

En «klassisk» overspiser spiser få og store måltider i løpet av dagen, eller «småspiser» litt gjennom hele dagen – gjerne for å håndtere stress eller bekymringer. Man har kanskje vært på «slankekur» i flere år – prøvd ut ulike dietter uten å lykkes i det lange løp. Man er svært misfornøyd med kroppen sin, og bruker store deler av dagen på å bekymre seg over egen kropp og vekt.

En «typisk» overspisningsepisode kjennetegnes av to ting; 1) en opplevelse av å spise for mye og 2) en opplevelse av å miste kontroll. En overspisningsepisode kan være subjektiv og objektiv. Subjektiv i den forstand at man ikke reelt sett har spist «for mye», eller objektivt ved at man har spist mer enn hva som er normalt under de samme omstendighetene. Andre ting som er karakteristisk ved en overspisningsepisode er at man inntar mat man ellers tenker på som «forbudt», «nei- mat», «ulovlig mat» eller lignende. Gjerne den typiske «usunne» maten. Når dette er sagt så trenger det ikke være slik. En overspisningsepisode er ofte etterfulgt av stor skam, skyld, følelse av å ikke mestre osv.

Det finnes hjelp å få!

Har du en problemer med overspisning eller lurer på om du har det? Ta kontakt med oss i ROS så kan vi sammen finne ut hva som kan gjøres videre.

I ROS har vi et selvhjelpsprogram som heter «Få bukt med overspisning» i byene Oslo, Stavanger og Bergen. Dette er et veiledet selvhjelprogram utviklet av en av de fremste forskerne og behandlere innen spiseforstyrrelsesproblematikk, Christopher Fairburn. Programmet er for personer over 18 år som selv mener at de sliter med overspisning (med eller uten kompenserende adferd som oppkast, avføringsmidler ol.), og som er normalvektig/overvektig. Programmet passer ikke for deg som er undervektig eller har anoreksi.

Lurer du på om programmet kan passe for deg, eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med oss!

Bergen; bergen@nettros.no

Oslo; oslo@nettros.no

Stavanger; rogaland@nettros.no

Du finner også mer informasjon på vår nettside https://nettros.no/selvhjelpsprogram-overspisingsproblematikk/

 

^